Eva Ødegård Haagaas er fast spaltist i Det gode liv. Foto: Eli Wintervold
– Ikke før den første kaffesupen kjenner jeg det er godt å være til
Les Eva Haagaas Ødegaard betraktninger i det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Jeg har lest at man skal smile når man våkner, for det setter i gang endorfinene i kroppen. Man skal bli glad og hyggelig i det man slår øynene opp. Det der har jeg forsøkt, mange ganger! Jeg tror forskere må ta et oppfølgingskurs, for det har aldri virket! Jeg smiler og smiler, kanskje mest et grin, men det er et smil! Idet jeg reiser meg fra den varme sengen, er jeg verken superlykkelig eller glad. Jeg er forvirret og ganske sur! Ikke før jeg har fått den første kaffesupen begynner jeg å kjenne at det er godt å være til. Hjernen trenger fremdeles en halvtime for å forstå at jeg er meg, og at det ligger en ny dag og venter.
Men når kvelden kommer, da er jeg full av lykkehormoner. Jeg trenger ikke smile engang, jeg er lykkelig på innsiden! Spesielt glad er jeg i den mørke årstiden. Ja, jeg liker sommer og sol, selvsagt, men det er noe trygt og godt i huset når mørket gjør det umulig å se ut. Da er jeg, på en måte, inne i en annen virkelighet. En virkelighet som handler om å finne ro og ha tid til å finne ut av ting. Eller bare ha det godt.
Morgengubben min han er opplagt. Irriterende! Verst er det når han forsøker å være morsom, FØR kaffe! Man kan faktisk ikke forvente at folk skal le når de knapt vet hvem de er. En gang ble jeg så irritert at jeg begynte å gråte. Da var han ikke morsom, men forsøkte å overbevise meg om en løsning på et dusjforheng. Jeg ville ha det på min måte, og han forsto at det var feil, og ville overbevise meg om at jeg, nettopp, tok feil! Han kunne ha spart seg denne overbevisningen til kvelden kom. Etter så mange år burde han ha skjønt at dette kom under kategorien koneplageri!
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
