Sigrun Selboe. Foto: Marit Langseth
Perspektiv
– Uansett hvor du ser verden fra akkurat i dag, håper jeg du tenker over at det er ingen som ser nøyaktig det samme som deg, skriver Sigrun Selboe i ukas Det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det er tida for å lene ryggen og bakhodet mot en varm stein, vippe solstolen bakover eller legge seg på gresset og kikke på himmelen. Der oppe, sett fra froskeperspektiv, seiler skyene forbi i sitt eget tempo, helt uavhengig av tempoet til den som betrakter dem. Over oss flyr insekter og fugler omkring på jakt etter mat, en partner eller en fiende som må jages bort. For oss som virrer rundt i et menneskeliv det kan være vanskelig å finne retningen på, er det nærliggende å ønske at livet hadde vært så enkelt.
Fra fugleperspektiv ser verden annerledes ut. Bevegelsene er flere, bildet er mer urolig. Som å betrakte ei maurtue, omtrent? Maurtuer er fascinerende å studere, men får meg til å tenke at det stresset kan jeg være foruten. Likevel lever de fleste av oss et hektisk liv, der vi jobber på, presser på, der den ene dagen følger den andre, som i maurtua. Det kan til og med være tilfredsstillende å være del av et større maskineri, så lenge det føles velsmurt og meningsfylt.
Normalperspektivet er det viktigste. Der vi står på samme plan, enten vi er på flatbygda eller i alpint terreng. Vi ser verden og hverandre, rett på. Hvordan ser verden ut fra ditt ståsted, i ditt liv som deg? Ser du glasset som halvfullt eller halvtomt? Synes du det er best å skjule for andre hvordan du har det, eller deler du i overkant mye av ditt private grums?
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
