Gammelt nytt
Les Sigrun Selboes betraktninger i spalten Det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Da jeg var ny, eller nyere enn jeg er nå, likte jeg godt nye ting. Ny bukse, ny skolesekk, nytt viskelær, ny musikk, ny tegnebok. Jeg husker fortsatt lukta og følelsen et sett helt nye, ubrukte tusjer ga meg da jeg var barn. Jeg husker også følelsen det ga å arve et par godt brukte ski. Det var på den tida det var lett å forbinde nytt med perfekt, og jeg enda ikke hadde forstått at det perfekte ikke finnes.
Jeg observerer at det er slik for unge folk jeg kjenner i dag også; de vil helst at både klær, møbler og andre ting skal være nye. Og de er, som jeg var selv, mest begeistret for andre unge mennesker. (Selvfølgelig finnes det unntak, det gjør det alltid!)
Nå beveger jeg meg inn i farlig terreng, der gammelmodigheten lurer bak grå tømmervegger, og en aldrende Sokrates hever stemmen for å si at «Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet …». (Det er visst vanskelig å bevise at det var akkurat Sokrates som sa dette, men sitatet er uansett fra antikken, så det er ikke nye ord.) Dette er et terreng jeg ikke trives i, fullt av sementerte holdninger jeg ikke deler. Likevel er en del av meg på vei hit. Jeg er jo ikke ung lenger, og jeg er ferdig med å foretrekke nye ting.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
