Sigrun Selboe er fast spaltist i Det gode liv i Fjell-Ljom. Foto: Marit Langseth
Bare et tall
Sigrun Selboe skriver om det å bli eldre i ukas det gode liv.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Jeg har bursdag på denne tida av året. I år er det ikke et rundt tall, men det nærmer seg veldig at jeg er halvveis til 100. Det er ikke så ofte jeg tenker på hvor gammel jeg er, men det skjer av og til. Jeg tar meg i å bli overrasket over min egen alder, og lurer på om alle andre også har det sånn. Hender det at du også skvetter når du blir minnet på hvor gammel du har blitt?
Med alderen følger heldigvis noen fordeler. Jeg tror i hvert fall at jeg er klokere nå enn da jeg var både 20 og 30. Nå er jeg rausere og forstår andre bedre, tror jeg. Tenk om jeg hadde vært like klok da jeg var ung? Da ville livet blitt bra, da! Da kunne jeg sluppet mange opprørende episoder, og bare vært lykkelig hele tida. Eller?
En dag hørte jeg et intervju med Kaja Nordengen på radio. Hun er lege og hjerneforsker, og har skrevet boka «Hjernen er stjernen», om hjernen vår og hvordan den virker. Det var så interessant! At hjernen kan trenes opp og holdes i form tenker jeg lite på i det daglige, men det ga veldig god mening når Kaja ga eksempler jeg kjenner meg igjen i. Å lære et nytt språk er noe av det beste du kan gjøre for å holde hjernen vital. På denne tida i fjor gikk jeg på nybegynnerkurs i sør-samisk, og det var fascinerende å merke hvordan hjernen min jobbet. Fordi det oppsto nye forbindelser mellom nerveceller, dukket for lengst glemte kunnskaper i fransk og tysk opp. I tillegg følte jeg meg rett og slett virkelig levende!
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
