I år betyr både maten og gavene mindre enn noen gang

Så er vi der igjen, i den kalde, fine tida. Vi er midt i julestemningen, midt i julestria, og det er både fint og fælt – som vanlig. Men så er ikke alt som vanlig likevel. Vi har fått klar beskjed om hvor mange vi får være sammen med i jula, og det er greit, det. Om vi er heldige får vi feire sammen med de vi vil, selv om de ikke hører til husstanden eller bor i en annen del av landet. Det avhenger av at vi holder oss friske, og det håper jeg virkelig at vi gjør, alle sammen!

Uansett om vi er borte eller hjemme i jula, blir dette ei jul vi kommer til å huske, ei jul som skiller seg ut i rekka av gode og mindre gode juler. Den første jula etter at jeg fikk barn var ei uforglemmelig jul. Den første jula etter at noen vi er glade i har gått bort er også spesiell, men på en helt annen måte. Koronajula tror jeg sikkert vi kommer til å huske. Det er snart bare jula igjen av dette rare året med håndsprit, avstand, nedstenging og Teams-møter. Likevel er noe som vanlig: Forbruket i Norge i desember er som det pleier, altså enda litt høyere i år enn i fjor. Det forventes at nordmenn kommer til å handle mat og drikke for nesten 28 milliarder kroner i desember, ifølge Virke. God mat og drikke er viktig for meg også i jula, men det tallet der er vanskelig å ta inn over seg. Det er 5. 600 kroner per nordmann, det. Og så er det gavene, da.

Jeg må innrømme at det er ikke så mange gaver jeg kan huske, som virkelig har gjort inntrykk. Barbiehesten jeg fikk et år i barndommen husker jeg godt, selv om interessen dalte etter noen år. Den gaven jeg har hatt størst glede av, er noe så uromantisk som en drill. Du verden så mye enklere det ble å skru inn en skrue eller ti! Før hadde jeg snekret gjesteseng og skrudd den sammen på alle kanter med en enkel stjernetrekker, og pådro meg betennelse i håndleddet i samme slengen. Etter at jeg ble en drillpike, har dette fantastiske verktøyet blitt brukt til mange prosjekter.