Fjell-Ljom mener:
Når språket skal gjøre jobben for politikken
Ill.foto: Øverhagaen bo, helse- og omsorgssenter.
Henrik Langgård
At Røros – som resten av landet – står foran store demografiske utfordringer, er det liten uenighet om. Flere eldre, færre i yrkesaktiv alder og pressede helse- og omsorgstjenester er realiteter politikerne må forholde seg til. Spørsmålet er ikke om endringer kommer, men hvordan de gjennomføres – og hvordan de forklares.
Når kommunen sier at brukerne må bli «en større ressurs i eget liv», er det ikke et nøytralt utsagn. Det er et politisk signal. I praksis innebærer det at ansvar flyttes fra det offentlige systemet og over på den enkelte innbygger, pårørende og frivillige. Det kan være både nødvendig og riktig i noen sammenhenger. Men da må det også sies klart, ikke pakkes inn i begreper om mestring, forberedelse og nytenking alene.
Derfor vekker det også undring at kommunen legger så stor vekt på å «bygge forståelse» i befolkninga. Når informasjonsmøter, kunnskapsdokumenter og pressekonferanser rulles ut, kan det gi inntrykk av at det viktigste arbeidet nå er pedagogisk: å justere forventningene nedover før tjenestene faktisk endres. Det kan oppleves som om språket skal gjøre jobben for politikken, og politikerne i stedet blir et PR-byrå som skal forklare deg hvorfor det er best at du tørker deg bak sjøl.
Kommunen understreker at dette ikke handler om kutt, men om å gi tjenester på en annen måte. Likevel er det vanskelig å se hvordan økt egeninnsats ikke samtidig betyr mindre kommunal innsats. Når innbyggerne bes forberede seg på å bo hjemme lengst mulig, tilrettelegge bolig og ta mer ansvar for egen helse, er det rimelig å spørre: Hva er det offentlige ansvaret framover, og hvor går grensa?
Å gi folk kunnskap og verktøy er i seg selv positivt. Men det må ikke bli en erstatning for tjenester – eller et retorisk skjold mot kritikk. Ikke alle har like forutsetninger for å ta mer ansvar, og en velferdskommune må først og fremst måles på hvordan den ivaretar dem som ikke kan kompensere selv.
Fjell-Ljom mener det er på tide med en mer direkte samtale. Innbyggerne fortjener ikke pedagogikk som demper kritikk, men politikk som tåler den.
