Et bukkehorn fra Storlia i Holtålen

Bukkehornet stammer fra Storlia mellom Eafossen og Svjølgja i Holtålen.

Privat

Jeg har tidligere skrevet om en gammel fiolin laget av Børre Langland som befinner seg på Ålen bygdemuseum. Dette er imidlertid ikke det eneste interessante instrumentet i samlingene til museet.

Bjørn Aksdal Bjørn Aksdal musikkhistoriker

Publisert 01.02.2026 - 10:30

Her finnes det bl.a. et gammelt spillehorn fra geitebukk (AB 467) som stammer fra gården Storlia (Storlien), som ligger mellom Eafossen og Svølgja, oppe i åssida ved jernbanelinja der den gamle kongevegen gikk. Bukkehornet ble gitt i gave sammen med flere andre gjenstander til museet av søstrene Berit (1887–1977) og Gjertrud Cathrina (1889–1982) Storlien. De var døtre av Hans Hansen Storlien (1826–1908) og Kjersti Klausdatter Kjerrengvoll (1848–1931). Gjertrud, som var ugift, drev gården etter at broren Jon døde i 1963 og fram til Johannes Tamlagsrønning overtok Storlia i 1979. Bukkehornet skal ha vært på gården i lengre tid og stammer trolig fra første halvdel av 1800-tallet, om ikke enda tidligere.

Det er ikke overraskende at det nettopp er fra Storlia at vi har bevart et gammelt bukkehorn. Her har det bodd spelemenn bakover i tiden, bl.a. den kjente felespilleren Svend Andersen Tamlaget (1775–1851), som Anders Haugen har skrevet om. Han flyttet til Storlia og drev gården i noen år sammen med kona Olava Halvorsdatter på begynnelsen av 1800-tallet. Til eiendommen hørte også de to setervollene Ryvollen og Nyvollen som lå i allmenningen. Kanskje var det nettopp der at bukkehornet ble brukt.

Det må også nevnes at Mons Jonassen Lie (1757–1827), som senere flyttet til Trondheim, hvor han bl.a. var branndirektør og senere politimester fram til sin død, var født og oppvokst på Storlia. Hans far var Jonas Monsen Gjerdsvoll (1715–1791), som regnes som stamfaren til den kjente dikteren Jonas Lie.