– Jeg har krabba sakte og sikkert oppover

– Nå kjennes det helt fantastisk. Å vise at god jobb gir resultater, er godt. Jeg hadde mest følelser i semifinalen, for da fikk jeg følelsen at jeg endelig skulle inn i gullfinalen. Den seieren var så herlig, sier Nergaard og smiler så bredt at det høres over telefonen fra Oslo.

Finaler utsatt to ganger

Europamesterskapet i 3D bueskyting foregikk i Divčibare, Serbia forrige uke. Over åtte dager skulle bueskyttere, 218 i tallet, fra 24 land i Europa konkurrere om å skyte på simulerte dyr på baner i terrenget. Etter to dager med innledende runder sto de 16 beste igjen og møtte hverandre i utslagsskyting helt til det sto to igjen i klassen tradisjonell bue.

– Jeg var ikke så på i gullfinalen som jeg var i semifinalen, men jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Det stikker i magen, selvfølgelig, når du er der opp blant så gode skyttere. Det er hårfine marginer, men jeg kjente meg veldig rolig. At den mentale treninga har hjulpet meg så mye, er fantastisk, sier Nergaard.

Selv om det gikk bra til slutt – sølv i Europa bør en være fornøyd med, understreker Nergaard – var ikke vegen fram til finaleskytinga akkurat rett som en pil.

– Divčibare ligger 1000 meter havet, og vi holdt til i et skianlegg. Første finaledagen ble utsatt på grunn av tåke, og andre finaledag fikk vi 50 centimeter snø, og det var knekte greiner og trær overalt. Dermed måtte vi gå på en provisorisk bane på et område utenfor hotellet, sier Nergaard.

Alternativ trening

I finalen møtte Nergaard tyske Judith Wenzl, som slo Nergaard med ti poeng. Følelsen hun sto igjen med var at hun vant sølvmedaljen, og på vegen hadde hun egenhendig slått ut flere av sine argeste konkurrenter.

– Jeg klarte egenhendig å slå ut to av dem som har vært i toppen de siste årene, og den følelsen er god. Det var ingen andre som slo dem ut, jeg fikk slå dem ut sjøl, sier hun.

Nergaard tilskriver alternativ trening mye av æren for resultatet i EM.

– Jeg trener litt hver dag, enten fysisk, skyting, mentalt, yoga, tøyeøvelser eller styrkeøvelser. Å finne roen har vært et veldig stort tema, det å holde seg rolig, sier hun.

– Hvorfor er det så viktig?

– Med en gang pulsen går opp, blir jeg usikker og begynner å skjelve. Da får jeg ikke den stabile T-formen på kroppen. Jeg får ikke riktig skytestilling, forklarer hun.

– Er det skyterettet trening du driver med hver dag?

– Nei, det går mye i diskgolf og, for å røre meg og få huet over på noe annet. Jeg er mye med på diskgolf, og den har gjort at jeg har styrket kjernemuskulaturen og bevegeligheten i armene. Mye har skjedd siden jeg begynte med alternativ trening. Jeg må ikke stå og pepre piler, men heller skyte færre og gode piler, sier hun.

Krabba sakte og sikkert

Selv om hun nå har oppnådd veldig gode resultater, har ikke vegen dit vært rett fram og enkel.

– Det har ikke vært noen lett veg oppover i bueskytinga, jeg har jobba for det. Der har jeg krabba sakte og sikkert med bitte små skritt, sier Nergaard.

– Hvilken betydning har gjengen i H.E.G. for deg?

– H.E.G. og folka der er viktige. Jeg har mange gode støttespillere der, som har vært med hele vegen. Ikke minst er det de som har lært meg å skyte med bue. Jeg har trent mye på egen hånd i det siste, men det å alltid ha noen rundt seg som jeg kan spørre om ting jeg funderer på, er veldig god støtte.

Finalen i Serbia gikk av stabelen mandag. I dag, tirsdag, er hun store deler av dagen i Oslo før hun kommer til Røros i kveldinga.

– Det er godt være på norsk jord igjen, sier Nergaard.

– Hva skal du gjøre når du kommer hjem?

– Jeg skal vel rett i en dugnad og rydde løyper i Galåen. Jeg kan ikke slutte med dugnadsarbeidet selv om jeg har fått en sølvmedalje, sier Nergaard og smiler nok en gang så det høres over telefonen.