Børre Langland i vår tid

Børre Langland, Gjertrud og Hans på innvielsen av Bergstadens Ziir 15. august 1784. I tillegg vises også drengen Jakob Hov. Børre er opptatt av tårnuret.

Illustrasjon: Tore Bjerkestrand

Hva har vi tapt eller vunnet siden Børre Langland satte de første potetene i Ålens jord, 8. mai 1773? Hans O. Grønli og Ole Gunnar Folde ga i 2020 ut boka «Børre Langlands Dagbok». Kanskje er Børre en veiviser også i vår tid? Er det noe vi har oversett om kunstneren, tenkeren og mennesket Børre Langland? Spør Folde i denne artikkelen.

Ole Gunnar Folde Ole Gunnar Folde

Publisert 06.01.2024 - 21:10

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Børre Hansen Langland (1732 – 1820) var i sin samtid den mest navngjetne ålbygg – omtalt av historiker og professor Gerhard Schøning i hans reisebeskrivelse fra 1773, og i den relativt unge publikasjonen, Adresseavisen, i 1805.

Etter initiativ av Johan Falkberget og Eystein Eggen ble det i 1932 reist en bauta på Langlandet som en markering av at det var 200 år siden Børre ble født. 1000 personer var til stede under avdukinga som ble kringkastet på radioen søndag 18. september.

I nyere tid er flytting av Langlandstuggu til Ålen Bygdemuseum en bekreftelse på hans ettermæle som klokkemaker, oppfinner, bonde, tenker, velgjører og multikunstner.