Boka «Skandinavisk kobber» er skrevet av Kristin Ranestad og Kristine Bruland.
Bokomtale:
Et nytt lys over røroshistorien
Professor Jarle Simensen omtaler her boka «Skandinavisk kobber. Lokale forhold og globale sammenhenger i det lange 1700-tallet» av Kristin Ranestad og Kristine Bruland.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Røroshistorien har internasjonal interesse. Kobber fra Skandinavia sto på syttenhundretallet for opptil halvparten av produksjonen i Europa, mest fra Falun, en mindre, men betydelig del fra Røros, hovedsakelig eksportert til Amsterdam. Begge var de overlegent største arbeidsplassene i sine land.
Merkelig nok er det få faghistorikere som har skrevet om Røros, i motsetning til Falun. Derfor er det en begivenhet når historikere fra Sverige og Norge nå har sammenlignet de to kobberverkene i et større forskningsprosjekt, nylig publisert i en bok om «Skandinavisk kobber. Lokale forhold og globale sammenhenger i det lange 1700-tallet». Det har vært ledet av professor Kristine Bruland i Oslo og hennes kollega Gøran Ryden i Uppsala. Både start- og sluttkonferansen ble holdt på Røros.
Sammenligninga mellom Falun og Røros får fram interessante særtrekk: I Falun hadde driften startet allerede i middelalderen, geografisk konsentrert om Stora kopparberget, men med en desentralisert driftsform, der uavhengige entreprenører, de såkalte «Bergmenn», med sine mannskap drev hver for seg.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
