– Nå må jeg faktisk skrive boka

Grunnen til Ragnar Kokkvoll fikk tildelt stipendet er at han skriver ei bok om røroshistoria mellom 1850 og 1900. 

– Boka beskriver et samfunn i sterk endring, der rørossamfunnet gjorde et sprang inn i den moderne tid, med jernbane, aviser, telegraf og telefon. Like viktig var bølgen av foreninger og etter hvert politiske partier som førte til folkeopplysning, demokratisering og utvidet stemmerett, sier han.

Kampen for et bedre liv

Mot slutten av perioden opprettet arbeiderne ved Røros Kobberverk fagforeninger for å kjempe for bedre lønn, arbeidsforhold og likeverd. Kokkvoll er også opptatt av å formidle livsforholdene til datidas rørosinger.

– Barna til gruvearbeidernes ble sendt til gruvene i sommerhalvåret for å bidra til familieøkonomien. At det var ufattelig mye sykdom i rørossamfunnet, er også et tema i boka. Og rørossamfunnet var på ingen måte klasseløst, boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, deres økonomi og deres aktiviteter, lover Kokkvoll.

Den viktige storstreiken 

Bare ett års tid etter at boka slutter skjer det svært dramatiske ting på Røros. Skal vi tro Kokkvoll, er storstreiken i 1901 noe av det viktigste som har skjedd på Røros i nyere tid. Han mener for øvrig at røroshistoria er full av dramatiske hendelser som går den premiereaktuelle norske filmen Sulis en høy gang.

– Sulishistoria er flott og viktig for fagbevegelsen i Norge. Men storstreiken i 1901 er minst like dramatisk. 600 mann streiket i ni måneder før de tapte. Kobberverket klarte å rekruttere streikebrytere. På toppen av det hele var det uår, en nådeløs tørkesommer på Røros. Det førte til sykdom og fikk skjebnesvangre konsekvenser for mange rørosinger. Derfor bør storstreiken i 1901 være et godt tema for den neste filmen til Gaup eller andre, sier Kokkvoll bestemt.

Den tilfeldige lokalhistorikeren

Han ble lokalhistoriker ved en tilfeldighet og er så opptatt av å skrive røroshistoria at han ifølge seg selv blir sliten bare av å tenke på den.

 – Jeg har vært gjennom et hamskifte fra fysioterapeut til historiker. For tjue år siden fikk jeg hjerteproblemer, ei halv uføretrygd og bedre tid. Da begynte jeg å lete etter det jeg har savnet i røroshistoria, nemlig sosialhistoria, arbeiderhistoria og framveksten av det moderne demokratiet.

Sønnen og helsa bestemmer

Om det kommer en oppfølger som handler om storstreiken er det tida, sønnen og  helsa som avgjør.

 – Jeg har stoff frem til 1920, men jeg synes det ble et altfor drøyt løft å skrive ferdig historia frem til det året. Jeg må ta én ting i gangen, det handler om kapasitet og alder, sier 75-åringen som omtaler seg selv som en gammel mann med et halvt hjerte.

 – Hjertet fungerer nok rundt 70 prosent, det henger jo over meg som et sverd som plutselig vil falle, men har levd med det i 20 år. Jeg har en tendens til å gape over for mye, og min sønn Andreas har rådet meg til ikke å fortsette sånn. Det er han som har bestemt at boka slutter der den gjør.

Fin anerkjennelse

– Hva betyr det for deg å få Bergstadstipendet?

 – Jeg ble svært glad. Jeg har aldri fått noe slikt, men det har jo heller ikke de fleste. Da ordføreren ringte, jublet jeg. Samtidig kjenner jeg på en litt i overkant stor forpliktelse, for nå må jeg faktisk skrive boka. Men det å bli anerkjent av et enstemmig formannskap setter jeg veldig stor pris på.

Boka skal hete «Ei ny tid bryter fram - fortellinger fra røroshistoria 1850 – 1900». Prisutdelinga skjer på rørosmuseet 4. oktober.

Ragnar tildelt Bergstadstipendet