Føre var og etter snar
GODSTRAFIKK: Den siste tiden har det passert flere godstog over Røros.
Geir Tønset
I denne lederen skriver vi om at Rørosbanen må prioriteres.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Rørosbanen hang i løse lufta og ble stengt på grunn av ras i slutten av juli. Den åpnet, men ble stengt igjen etter føre var prinsippet før «Hans» kom. «Hans» stengte effektivt Dovrebanen uten at det i dag finnes noen plan for når den skal åpnes igjen. Det eneste som er sikkert er at ei jernbanebru på over 170 meter er borte, noe som tar tid å erstatte. Lang tid.
I mellomtida er Rørosbanen åpnet og er i dag landets eneste jernbane mellom nord og sør. Det betyr at all gods- og persontrafikk på bane må gå over Rørosbanen, eller med bil og trailer langs veinettet. SJ varslet tidlig i uka at de ville sette opp et ekstra direktetog mellom Trondheim og Oslo, men når opp mot tjue godstog ideelt sett også skal ha plass på den samme enspora og strømløse Rørosbanen, kan vi lett se for oss at kabalen kan bli vanskelig å løse. Om ikke umulig.
Rørosbanen har ett godt utgangspunkt som transportåre mellom nord og sør. Den ligger langt lavere enn Dovrebanen, og det kreves dermed mindre energi for å frakte gods og folk mellom nord og sør. Dessverre er det flere ulemper enn fordeler ved den neglisjerte Rørosbanen. Det finnes blant annet ikke mange nok krysningspunkt, og ikke er de lange nok heller, for dagens containertog. Banen krever diesel-lokomotiv, den er ørlite lenger enn Dovrebanen, og det er veldig mange usikra planoverganger. Det erfarte vi beklageligvis senest i sommer i Nord-Østerdalen.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP