MANGE HATTER: Elgen Kongla har stadig nye hatter. Foto: Cecilie Bergan Stuedal
Være mann for sin hatt
Har du noen gang vært så høy i hatten at du har fått så hatten passer? Arngeir Berg er en hattefull mann i ukas spalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I dag er forskjellige typer hodeplagg i ferd med å gjenerobre plassen sin på mannens hode. Det er ikke bare unggutten med caps som dominerer bybildet, men også moteriktige ungdommer med sixpence, oppjagete forretningsmenn med bredbremmete Mad Men-hatter, sangere og ett og annet stilsikkert borsolinohode, og vi har også sett hvordan hatten forvandler litt treige politikere til oppegående og moderne menn.
Hatten var i tidligere tider et symbol for den som brukte den. I nærvær av fyrstelige var det bare adelige personer som kunne vise seg med hatten på. Ved å ta av seg hatten når man hilste på noen, viste man respekt, man gjorde seg synbart kortere. Hatten ble også i ekteskapet brukt som et bevis på mannens dominans over hustruen. Hatt går foran hette, som det het enkelte steder. Og andre steder var det skikk og bruk at den nygifte forærte mannen sin en hatt, som tegn på sin underdanighet.
Det å ikke være høy i hatten betyr å være underlegen, usikker eller redd. Uttrykket brukes svært ofte i negerte setninger på norsk. Noen har hevdet at uttrykket stammer fra amerikansk «high-hatted» i betydningen overlegen. Troels-Lund, derimot, knytter uttrykket tilbake til de høye hattene som kom for fullt på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet i Danmark-Norge. Og det var et stadig stridsspørsmål om hvem som hadde rett til å bære disse hattene. De høye hattene skulle være et bevis på selvstendighet og uavhengighet.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
