– Man skulle gjennom et kraftig
avføringsmiddel bli kvitt uønsket kjærlighet

De såkalte Santhansurtene ble brukt til å si noe om hvordan det kom til å gå med slekten. I Danmark bruktes bl.a. perikum, burot og kamilleblomst, i Norge var det vanlig med kjemper, sårblad eller groblad. Disse urtene eller plantene ble stukket i en sprekk i veggen, en for hvert medlem av slekten. Hvis planten visnet for en av disse, var han feig, det vil si at han ble syk

Plantago smalkjempe kan også brukes som fetteren, grobladet, på sår og hevelser, særlig virksomt er det dersom bladet blir knust i svinefett og deretter lagt på hevelsen. Men i boka Planter og tradisjon forteller Ove Arbo Høeg et godt råd fra Fitjar om hvordan denne planten kan hjelpe en med å finne den rette: «Når ein vilde ha greie på um tvo skulde få einannan, så var det å ta tvo jonsokgras (smalkjempe), det eine litt lengere, for guten, og det andre kortere for gjenta, plukke alle mjøltrådane av og leggja dei under ein stein jonsokafta. Var det kome nye mjøltrådar på båe jonsokdagen, skulde dei verte gifte. Var det ikkje mjøltrådarpå nokon, var det ingenting millom dei. Mangla det på den eine, so var den skuld i at det ikkje vart ekteskap.» Mjøltråder er støvtråder som vokser ut på akset og ender i en gul støvknapp. Det skader ikke om man bruker jonsokaften til å sjekke ut forholdet, eller kanskje ikke.

Hildegard von Bingen påstod at man kunne fjerne kjærlighet som var kastet på en gjennom hekseri med grobladet. Man skulle altså gjennom et kraftig avføringsmiddel bli kvitt uønsket kjærlighet. Her er det mye som tyder på at den lærde abbedissen har smilt for seg selv da hun skrev ned denne resepten. Hun skriver blant annet om grobladet: «Og også når en mann eller kvinne har spist eller drukket et magisk elskovsmiddel, da skal man gi dem kjempesaft med eller uten vann å drikke, og deretter en eller annen sterk drikk, og de vil bli renset innvendig.»