Arngeir Berg. Arkivfoto: Privat
Tettegras:
Kan fremstille tjukkmjølk – eller heftig avføring
Arngeir Berg kan orientere om tettegrasets mange bruksområder i denne utgaven av Arngeirs hjørne. Hvor mange av bruksområdene han selv har testet ut er ukjent.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Denne planten er en av våre insektetende planter. Slektsnavnet er Pinguicula og betyr fett, og små insekter blir sittende fast på de slimaktige bladene og blir oppløst, noe som planten kan nyttiggjøre seg. Dette er en liten kjøttetende tass.
Tettegraset er blitt smurt på sår og vorter, utslett og ringorm, og noen steder er den kalt ringormgras. Avkoket er brukt til hårvask, og det skal visstnok være et kraftig avføringsmiddel. Planten har også krampeløsende effekt og kan lindre hoste av enhver art, både tørrhoste og kikhoste. Den er flere steder blitt kalt Maritetta etter Jomfru Maria.
Tettmelk er brukt mye i bondesamfunnet. Etter at melka har godgjort seg med tettegras, kan man få det som kalles «tjukkmjølk» på Røros eller «långfil» på svensk, det er en litt seig, sur og holdbar melkevariant. Tettmelk var av to slag i bondesamfunnet: «Tjukkmjølk» og «fil». Den første ble laget av skummetmelk, og «fil» av helmelk. Melk ble også oppbevart i trebutter med tettegras i; da kunne melka oppbevares lenger. Ved å tilsette et titalls blader av planten til spenevarm melk, fikk en svært holdbar, lett syrlig melk som kunne minne om kulturmelk. En tette var en liten porsjon tjukkmelk som en kunne blande med vanlig helmelk for å få større mengde tjukkmelk. Det er blitt sagt at forskning viser at bruken av tettegras ikke hadde noen nevneverdig betydning, noe jeg stiller meg undrende til.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
