DET ONDE ØYE: Selv en tidligere statsminister kan bli ukomfortable når noen gir henne det onde øye. Opplevelsen av dette fenomenet er temaet i denne utgaven av Arngeirs hjørne. Foto: Ingrid Hemming

Arngeirs hjørne:

Det onde øye

Arngeir Berg tar for seg det velkjente fenomenet kjent som «å gi noen det onde øye» i denne utgaven av Arngeirs hjørne.

Arngeir Berg Arngeir Berg

Publisert 03.12.2022 - 14:00 Sist oppdatert 03.12.2022 - 14:00

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Jeg opplevde det på en litteraturfestival, en stund utpå kvelden, ja, det var etter tolv, at en av hovedstadens kritikere, breddfull av både vin og velmenende råd, kom bort til et bord hvor det satt noen skrivende folk. En av de tilstedeværende hadde nettopp gitt ut en roman, som denne kritikeren hadde vært en smule misfornøyd med. Og det var tydeligvis noe han hadde glemt i meldinga, som denne forfatteren nå skulle få med seg på veien når han skulle skrive neste gang. Og da så jeg det for første gang. Øyet, det onde øyet. Ikke et ord, bare blikket, og bladfyken ble lammet eller fjetret. All kraft forsvant ut av kroppen som stod der, og ord var overflødige.

Helt siden antikken har det eksisterte forestillinger om at øyet ikke bare kunne motta impulser utenfra, men det kunne også selv utstråle kraft. Denne magiske kraften kunne blant annet gjøre folk maktesløse. Og det var dette jeg opplevde nå.

I den norske tradisjonshistorien var onde øyne knyttet til magi og de trollkyndige, og jeg vil da nå legge til, noen ytterst få middelaldrende romanforfattere. De som hadde slike øyne, kunne skade alt og alle. Onde øyne kunne paralysere eller passivisere, de kunne ufarliggjøre de det ble sett på, sette sykdom på både mennesker og dyr, skjemme en kniv eller sverdegg, surne melka eller få en båt til å forlise. De som hadde slike evner, hadde fått det fordi de var barn av utro foreldre eller selv hadde levd et ureint liv. Det er flere sagn om at trollkjerringer ble bundet for øynene når de skulle brennes, så de ikke skulle skade det siste de stirret på.