– Ansatte føler seg overkjørt av administrativ ledelse, det mangler personell til å utføre arbeidsoppgavene og sykefraværet fyker i været

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Holtålen har i alle år vært en kommune som har satt pris på sine ansatte og der det har vært en kultur for å hjelpe hverandre når det har vært tøffe og utfordrende tider, på ROBEK eller utenfor. Armene brettes opp og viljen har vært stor for å bidra til å løse disse utfordringene.

Med varslede endringer i kommunenes økonomiske ramme som medfører at økonomien må strammes inn, med endrede demografiske forhold og færre ansatte til å utføre oppgavene, ble «Nye muligheter» satt i gang. Hvordan skal en forberede seg på mindre økonomisk handlingsrom, for få ansatte til å gjennomføre arbeidsoppgavene og endrede demografiske forhold?

Mange workshops ble gjennomført med enhetsledere, avdelingsledere, tillitsvalgte, politikere og administrasjonen i oppstarten. PWC har gjennomført intervjurunder og kommet med sine forslag til endringer som kan virke over tid, endringer som Holtålen kommune må gjøre til sine egne og føle eierskap til. Her har noe gått galt underveis.

Antall rammeområder ble redusert fra elleve til fem i kommunestyret oktober 2025, rammeområder ble slått sammen og nye enhetsledere (ikke ansatt i Holtålen kommune tidligere) ble ansatt på to av de nye rammeområdene. Hvor sparer man da penger i en stram kommuneøkonomi? Antall ansatte ble økt, ikke redusert.

Tidligere enhetsledere for de sammenslåtte rammeområdene har fått endrede stillingskoder, uten en klar fordeling av arbeidsoppgavene som skal løses mellom enhetsleder og avdelingsleder/fagleder. Mye gjøres fremdeles likt som det var gjort tidligere, men lønna skal på sikt reduseres utfra endrede stillingskoder. Det murres i organisasjonen, og ingen står på ekstra lengre. Nå ser vi en slitasje blant ansatte som vi ikke har sett tidligere.

Ansatte føler seg overkjørt av administrativ ledelse, det mangler personell til å utføre arbeidsoppgavene og sykefraværet fyker i været. Hvordan er dette mulig når en i omstilling og omorganisering skal jobbe for å endre på måten en utfører jobben på til det bedre? Hvor sviktet det?

Digitale informasjonsmøter med temperaturmålinger er gjennomført, med mye kritikk av hvordan prosessen har opplevdes fra ansatte.

Det er gjennomført intervju med alle enhetsledere og tidligere enhetsledere av bedriftshelsetjenesten. Der har det kommet frem konkrete og ærlige tilbakemeldinger om blant annet toppledelsen, omstillingsprosessen og arbeidsmiljøet. Det er forventninger om at deres erfaringer skulle bidra til at ledelsen og politikerne fikk ett reelt bilde av situasjonen. Når rapporten deretter ble foreslått presentert som en redigert versjon av ledelsen, som naturlig nok er berørt av enkelte av tilbakemeldingene, var det grunn til å stille spørsmål om prosessen. Det er vanskelig å forstå hvordan politikerne skal kunne gjøre seg opp en reell oppfatning av situasjonen dersom informasjonen de får, først er bearbeidet og redigert av de som selv omtales i tilbakemeldingene.

Som tillitsvalgte får vi tilbakemeldinger om frustrasjon over administrativ ledelse, manglende medvirkning, informasjonsflyt og ansatte som føler de ikke blir lyttet til. Det snakkes blant ansatte, og når mange gir uttrykk for de samme bekymringene, bør det ikke avfeies. Det er ett paradoks dersom ansatte oppfordres til å være åpne og ærlige i intervjuene med BHT, samtidig som de i etterkant opplevde at innholdet skulle filtreres før det nådde politikerne. Vi mener det må være åpenhet rundt redigeringen av rapportene. Det bør fremgå hva som er endret, hva som er tatt bort og hvorfor, om dette har vært tilfelle.

Dersom administrasjonen ønsker tillit til omstillingsprosessen og ledelsen, må man tåle at også de kritiske tilbakemeldingene kommer frem. Tillit bygges ikke ved å begrense info, men ved å være åpen om utfordringene og ta de på alvor.

Det oppleves ikke som at det tas tak i synspunktene som har kommet frem, men presses på videre for å gjennomføre de endringene som fremdeles ikke er gjennomført. Det snakkes varmt om trepartssamarbeid og drøftingsmøter med tillitsvalgte, noe som tillitsvalgte ikke kjenner seg igjen i. Mye informasjon gis, men drøftinger har det ikke vært mange av.

Vi mener det er særlig viktig at politikerne får kjennskap til de kritiske tilbakemeldingene. Ikke for å henge ut enkeltpersoner, men fordi politikerne har ett overordnet ansvar for kommunen og må ha ett tilstrekkelig faktagrunnlag når de skal følge opp organisasjonen og kommunens ledelse.

Det er brukt ressurser på kartlegging, utvikling og tiltak knyttet til arbeidsmiljø og sykefravær.

·      Hva har disse prosedyrene konkret ført til?

·      Har anbefalingene blitt fulgt opp?

·      Hvilke tiltak er gjennomført?

·      Hvilke effekter har de hatt?

·      Hva er blitt gjort når ansatte har meldt fra om forhold som ikke fungerer? 

Hva er tankegangen til administrativ ledelse fremover, når sykefraværet øker, økonomien er strammere enn noen gang og de ansatte ikke føler seg hverken verdsatt eller lyttet til?

Tillitsvalgte melder bekymring for sine kollegaer i organisasjonen. Det har utviklet seg en fryktkultur blant ansatte, hvor ingen tør å si fra om kritikkverdige forhold. Motivasjonen for å utføre en god jobb daler, og sykemeldingene øker. Dette går ikke bare utover hver enkelt ansatt, men også utover kvaliteten på tjenestene som skal leveres innbyggerne våre. Det vedvarende presset over tid har ført til et veldig høyt sykefravær. Vi har fått opplysninger om at det er over 13% nå. Og dette går igjen utover alle som faktisk er på jobb og tøyer strikken lengre enn langt. Vi har ikke mer tid å miste. Noe må gjøres! NÅ!!

Hva er viktigst? Omorganiseringen eller organisasjonen?

Vi mener at alt henger sammen. Motivasjon, tillit, arbeidsglede, optimisme og «spille på samme lag». For at Holtålen kommune skal komme seg på fote igjen, med en bærekraftig økonomi, må de ansatte være med på lasset. Stort sykefravær er veldig kostbart og veldig demotiverende. En organisasjon som seiler sin egen sjø, kan ikke bli stabil, før noen med tillit tar tak og snur kursen! Derfor sender vi nå dette brevet til politisk ledelse og ber om at ting tas tak i. Vi ønsker så gjerne å kunne trygge alle ansatte med at det skal bli bra!i