Et tidsskifte og Kjøli gruve
Fra Kjøli 1938. Foran fra v.: Sigurd Almås, Anders E. Hov, Johannes Stensli Bak: Per Eidebakk, Ole Eidebakk, Reidar Bakken, Erling Kvam, Bersvend Nesvold, Jonas Vårhus, Per L. Almås
Det første funn av kobbermalm i Rørosdistriktet er datert til 1644, på feltet som fikk navnet Storwartz, og med etableringen av Røros Kobberverk samme år fikk de kongelige privilegier innen en radius/cirkumferens av 4 gamle norske mil (45,2 km) fra Storwartz.
Verket hadde da kontroll over
skog, vann, malmer og mineraler fra Dragåsen til svenskegrensa. Slik begynte
det industrielle eventyret som endret natur, kultur og næringsstruktur i bygd
og Bergstad. Overgangen fra sjølhushold til pengehushold ble et dramatisk
skifte hvor menneskene iflg. Falkberget ble forført av ønsket om «penning,
penning»!
Behovet for settved og brensel til fyrsetting og bearbeiding av
malmen førte til avskoging et par mil fra Røros allerede først på 1700-tallet.
Avrenning fra sjakter, skjerp og hytter forurenset elver, sjøer og vegetasjon i
et omfang som vi ennå ikke klart å få kontroll med i 2026. Det er også påpekt
at landbruket i regionen ble satt tilbake i gruv`tida.
Dersom
vi ser bort fra omkostningene for natur og fehold, var gruvedrifta i
fjellheimen en betingelse for utvikling og bosetting både på Røros og i
nabobygdene. Bergdriften er en del av vår identitet, og vi er stolte av Røros
som «verdensarvsted». Også Ålen og
Hessdalen kom inn i dragsuget fra Kobberverket. Den eldste gruva, på Killingdal
i Ålen, ble funnet i 1674 av Jørgen Olsen Jamt, mens Elling Rønningen «opdaget
en malmgang» på Kjølifjellet i 1766,
1070 meter over havet. Denne beliggenheten ble en stor utfordring for både drift,
transport og arbeidsfolk.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
