Nye viktige bidrag til Røros-historia

2024 har gitt oss to fine publikasjoner om Røros-historia. Først kom Oddvar Siksjøs bok/hefte «Kongens – gruvebyen nord i fjellene», deretter Ragnar Kokkvolls bok «Ei ny tid bryter fram – fortellinger fra Røroshistoria 1850 til 1900». Begge gir oss ny kunnskap og framviser et stort og grundig arbeid med kilder. De har i betydelig grad fokus mot samme periode, i det storhetstida til Kongens – den tida Siksjø har mest stoff om – utgjør siste del av Kokkvolls periode. Begge fortjener en grundig omtale, men det er også nærliggende å se de i sammenheng i det de utfyller og kompletterer hverandre.

La meg begynne med Siksjø og livet på Kongens, som ble publisert først. Det er publisert som et hefte, men innholdet utgjør ei bok. Det er svært rikt illustrert, med mange bilder, tegninger og kart som er nye for oss, og tillegg kommer hans egne malerier. Til sammen er dette – både tekst og bilder – rettfram en gave til oss interesserte. Billedmateriale fra Randi Kirkbakk er særdeles viktig og fint. Siksjø gir et riss av Kobberverkets historie og gruvevirksomheten i Nordgruvefeltet, mens fokus er stordrifta mot slutten av 1800-tallet; historia i denne perioden er rik, og mye stoff er bevart.

Dette er perioden da Kongens var hovedgruva i Røros. Dette er igjen nært knytta til at Rørosbanen (1877) og deretter Arvedalslinja (1886) ble en realitet. Dette ga en helt andre transportmuligheter, og åpna for den store svovelkisproduksjonen som vel redda et Kobberverk som gikk heller dårlig før Arvedalslinja ble ferdig og svovelkis-produksjonen kunne begynne. (Sidelinja fra Tyvoll opp mot Kongens er tidligere godt behandla i skrifter av Odd Skjølsvold). Kongens ble etter hvert en hel liten by, med butikk (med Johan Falkberget som butikkmedarbeider i ei tid), postkontor og muligens skole for barna som bodde der.