– Hoder har rullet, men jeg tar sjansen

– Er hjemmealenefesten i Ren Røros over?

Spørsmålet blir stilt til Hilmar Cato Fredriksen, nylig påtroppet leder i Ren Røros. Fire varsler, nøkkelpersoner med rask exit og et batterikjøp til 60 millioner har skapt støy rundt energiselskapet den siste tida.

Fredriksen ser imidlertid ut til å ta utfordringene med nordnorsk ro. Kanskje er det nettopp det som kreves for å sette seg i en sjefsstol hvis forgjengerne har hatt kort holdbarhetstid.

– Hva vil det si, hjemmealenefest, spør han innledningsvis.

For ham handler det ikke om å dvele ved feil som er gjort. Det handler om å rydde opp, bygge ny tillit og stake ut en kurs for framtida.

– Jeg kan ikke garantere at den er over, men jeg skal gjøre mitt. Jeg ønsker at alle trekker i samme retning, og at vi får til noe sammen. Det har vært mye støy, og selv om jeg ikke kjenner hele bakgrunnen i detalj, så vet jeg jo litt. Mitt mål er uansett at vi skal se framover.

På spørsmål om hvordan den første måneden som konsernleder har vært er det korte svaret «annerledes enn jeg hadde tenkt». 

– Det har jo vært mye annet avisskriveri og sånt, så det har vært hektisk og spennende, men ikke helt som jeg hadde tenkt. Det er fortsatt veldig spennende og det er mange muligheter. Det er dem jeg ser framover, og jeg gleder meg.

Oppvokst på yttersida

Fredriksen har en nordnorsk, rett fram-væremåte, muligvis avslepen med trøndersk sindighet. For selv om dialekten røper opphavet, har han tilbrakt en betydelig større del av livet i Trøndelag enn i ruskevær og skumsprøyt fra storhavet i nord.

– Jeg har bodd lenger i Trøndelag enn i Nord-Norge. Jeg er fra Senja, nærmere bestemt på yttersida av Senja.

Røttene sitter solid plantet i Kaldfarnes, ei lita bygd rett sør for Gryllefjord der naturkreftene til Atlanterhavet merkes. Da Hilmar vokste opp der på 70- og 80-tallet, var kontrasten stor til dagens oppkoblede samfunn.

Nøktern og selvhjulpen

– De første elleve årene var det riktignok veg ut av bygda, men ikke inn til fastlandet. Det måtte vi vente på helt til slutten av 1980-tallet.

Uten direkteforbindelse til storsamfunnet, lærer man seg å bli nøktern og selvhjulpen. Gikk noe i stykker, gjaldt det å fikse det selv. 

Derfor var det et naturlig valg at ferden gikk videre til ingeniørskole og studier ved daværende NTH (NTNU, red.anm.) i Trondheim.

Undervegs møtte han kjærligheten.

Tok med familien til Trondheim

På gymnaset i Finnfjordbotn på slutten av 80-tallet traff han hun som etter hvert ble kona.

– Vi har snart vært i lag i 40 år. Vi fikk dattera vår på sommeren i 1993, akkurat da jeg var ferdig på ingeniørhøyskolen.

Arbeidsmarkedet på 90-tallet var tøft for nyutdannede ingeniører, og familien måtte flytte dit mulighetene fantes.

To ekstra studieår ved NTH var planen. Rett etterpå fikk han jobb i Trondheim Energiverk, der han ble driftsingeniør. Der fikk han bryne seg på IT-systemer og faget sitt.

– Det var lærerike år, oppsummerer han.

– Et godt gammeldags E-verk

I 2003 bød det seg en mulighet som nettsjef i Sunnfjord Energi (i dag BKK, red.anm.). Dermed gikk flyttelasset til Førde.

– Det selskapet er ikke så ulikt Viermie, bare litt større. Vi hadde både regionalnett og drev med entreprenørvirksomhet. Et godt, gammeldags E-verk, forklarer han.

I 2008 returnerte han til Trondheim som leder for et større entreprenørselskap. Etter en fusjon ble han leder av nettsentralen til TrønderEnergi.

– Der ledet jeg den sentralen som overvåker og styrer nettet i det meste av Midt-Norge.

I stillinga som konsernleder i Ren Røros kom han fra Tensio, der han var teknisk sjef fra 2019. I tillegg har han spekket ingeniørkompetansen med økonomiutdanning.

Avviser hemmelige salgsplaner

I kjølvannet av uroen rundt Ren Røros har det vært spekulert på om det rigges for salg av deler av eller hele konsernet.

– Du kommer rett fra en lederstilling i Tensio. Finnes det en hemmelig plan om å plassere deg i sjefsstolen og så la Tensio komme og overta hele kaka?

– Nei. Da hadde jeg ikke tatt jobben, slår senjaværingen bastant fast.

– Ambisjonen min er å gjøre dette til et selskap der avkastninga er god, og der vi er framoverlente og aktive.

Når han trenger å koble av fra strategidokumenter og organisasjonskart, er det friluftslivet som gjelder.

– Jeg liker å gå på jakt, men det er mest turen som teller. Vi pleier å ha en guttetur på jakt der sønnen min tar med seg noen kompiser. Jeg fisker en del også, men jeg får sjelden nok til en middag, humrer han selvironisk.

Framtida kan by på flere jakt- og (tomhendte) fisketurer også på Røros.

Vurderer å bli fullblods rørosinger

Tilknytninga til Røros er ikke ny. Siden 2021 har han og kona nytt hyttelivet i Os. Og begge trives svært godt i bergstaden. Så godt at de faktisk vurderer å selge hjemmet i Trondheim.

– For min del kunne jeg heller tenkt meg å bo på Røros enn på hytta på Os. Vi er for gamle til hus nå, så vi kunne tenke oss en leilighet og bo her fast. Vi får se hvor vi ender opp til slutt.

Kona har bakgrunn innen HR og organisasjonsarbeid, hun har allerede søkt på jobber i Røros-regionen. At hun nylig var nære ved å lande en stilling, ga den nye konsernsjefen et aldri så lite støkk.

– Hun var på to intervjuer, og det var bare så vidt det ikke gikk veien. Jeg fikk nesten litt panikk, ler han.

Panikken skyldes utelukkende en erkjennelse av at den første tida i sjefsstolen krever lange dager og konsentrert innsats.

Møtet med lokalsamfunnet synes han har vært upåklagelig.

– Jeg er blitt veldig godt tatt imot her. Jeg skal prøve å bli en del av samfunnet på et eller annet vis. Jeg må ha noe på hånda. Styremedlem Guri Heggem tipsa meg om at det bare er å melde seg på en dugnad. Jeg er blitt for gammel til idrett, så nå må det bli dugnadsånden i stedet.

Bestillinga fra styret

Enn så lenge handler dagene mest om å bli kjent med organisasjonen i Ren Røros.

– Hva er bestillinga fra styret til deg?

– Det er å ha en tydelig strategi. Vi skal se på den og hvordan den er utformet. Der har jeg noen innspill jeg har lyst til å jobbe litt med. 

– Ledelse og kultur blir et kjempeviktig område for oss, spesielt etter den fasen vi har vært gjennom. Og som i alle selskaper jeg har vært i, er det mye som er skrevet av kvalitetsrutiner og prosedyrer, men så er ikke etterlevelsen helt på plass. Det må vi få strammet opp. Jeg har bladd gjennom kvalitetsrutinene på kveldstid, og det er veldig mye bra der. Men det er noe som må oppdateres fordi det er gammelt.

Fredriksen vil også prioritere arbeidet med økt energiforsyning inn til Røros, til det beste for lokalt næringsliv og verdiskapinga, som han sier.

En annen del av bestillinga fra styret handler om å stramme opp i økonomien.

– Det er et potensial for kanskje å gjøre ting litt bedre både økonomisk og kvalitetsmessig. Men altså også økonomisk, poengterer han.

En kalkulert risiko

De to tidligere konsernsjefene måtte forlate selskapet i utide etter uenigheter med styret. At forgjengerne har hatt kort holdbarhetstid, tar Fredriksen tilsynelatende med ro.

– Hodene satt løst på dine forgjengere. Du er ikke redd for å lide samme skjebne?

– Jeg er ikke redd for det. Men jeg skal innrømme at det var med i vurderinga da jeg tok jobben. Man ser jo hva som har skjedd, men jeg tok nå sjansen, sier han etterfulgt av en hjertelig latter før han igjen blir alvorlig.

– Man veier jo for og imot. Jeg skal gjøre mitt for at det skal gå bra. Går det ikke bra, så er jeg en erfaring rikere. Noen sjanser må man ta.

Allerede etter den første uka begynte konsernsjefen å gjøre organisatoriske grep for å styrke ledelsen, spesielt rundt datterselskapet Viermie.

– Jeg var nødt til å få inn en ny leder i Viermie. Det er dyktige folk der som står på, men vi måtte ha inn mer ledelseskompetanse og kraft.

To ord på blokka

Konsernsjefen sier han drives av store utfordringer der han kan bruke sin tekniske innsikt. Når praten faller på bedriftsfilosofi, er han en leder som foretrekker det enkle og konkrete framfor svulstige visjonsdokumenter.

Det viser seg at arven fra oppveksten i Kaldfarnes, nøkternhet kombinert med evnen til å fikse ting, er omsatt til verdier han vil ta med inn i energiselskapet.

– Visjonen til et selskap består gjerne av tre ord, men jeg har bare to i min egen: Nyskapende og nøktern. De to ordene sparrer utrolig godt med hverandre. Du skal være nyskapende, men ikke så nyskapende at det går ut over økonomien. Og du skal være nøktern, men ikke så nøktern at du ikke klarer å utvikle ting.

At organisasjonen allerede bærer preg av sunn nøkternhet, har han selv fått merke på kroppen. Kanskje i overkant nøkternt, selv for en enkel kar fra Senja.

Etter å ha syklet fra hytta til jobb, oppdaget han nemlig at det ikke fantes dusj i hovedkontoret i Osloveien.

– Bygget her er fint, det er ikke det, men det er nøkternt. Hvis jeg skal fortsette å sykle fra Os og hit, ville det vært fint med et par garderober og dusj. Jeg er ikke så tung, men jeg kommer til å bli svett.

Åpner for ekstern og uavhengig gransking av Ren Røros

– Strider mot prinsippet om likebehandling

– Jeg er livredd for å bli avslørt

– Endring er ofte vondt