Inge Hånes er fast spaltist i Språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
Håndverk og handel
I denne ukas Språkspalte skriver Inge Hånes om hvilke situasjoner som ligger til grunn for en rekke kjente uttrykk oppstod.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I dag har jeg igjen tatt for meg boka «Språkets ville vekster» av Ivar Tryti. Vi bruker i dagligtalen mange uttrykk som beskriver hendelser og handlinger, men det er ikke alltid at vi kjenner opprinnelsen til uttrykkene. Mange ganger kan en derfor bli overrasket over hvilke situasjoner som lå til grunn for at de forskjellige uttrykkene oppstod. Denne gangen henter jeg uttrykk fra avsnittet «Håndverk og handel».
«Å få sitt pass påskrevet.» Her må vi starte med et gammelt uttrykk som lyder slik: «Å gi én løpepass.» Det faller under fellesnevneren håndverkerspråk. I riktig gamle dager kunne ikke svennen forlate arbeidsplassen sin uten å ha fått tillatelse til dette av mesteren, og denne tillatelsen ble kalt «løpepass». Uttrykket kunne også brukes om når en soldat ble dimittert. Før han kunne ansettes på en sivil arbeidsplass, måtte han legge fram løpepass fra de militære myndigheter. Når håndverkersvennen var ferdig med utdannelsen, fikk han som sagt et løpepass, og om mesteren var misfornøyd med svennen, kunne han i passet omtale feil og svake sider ved svennen. Her har vi opphavet til «å få passet sitt påskrevet». Det er ikke udelt positivt!
«Å skjære alle over én kam» er et uttrykk som kommer fra det tyske «alle über eine Kamme scheren». Dette begrepet ble brukt i frisørfaget. «Scheren» på tysk betyr nemlig ikke å «skjære», men å «klippe». Vi har det samme ordet i «skjærsliper». Dette var en person som gikk rundt i gårdene og slipte sakser og kniver for folk.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
