Foto: Marit Langseth/arkivfoto
– Vi fekter oftere med hendene nå enn vi gjorde tidligere
Inge Hånes skriver om gestikulering i ukas språkspalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Av overskriften kan det forstås dit hen at vi bare har ett lydløst språk, men det er ikke tilfellet. Som språk betraktet, er vel døvespråket det mest kjente. Dette språket er også et klart definert tegnspråk, men det «språket» som jeg skal skrive om her, er egentlig ikke noe fullverdig språk.
Da verden gradvis åpnet seg for oss nordboere gjennom film og TV for mange Herrens år siden, hadde vi moro av å se hvordan sydeuropeerne uttrykte seg. At de var rappkjefta var én ting, men på samme tid fektet de med armene og framstod både utagerende og aggressive. Det er slett ikke sikkert at de var det – i hvert fall ikke hver gang. Italienerne var kanskje dem som utmerket seg mest på denne måten. Å «gestikulere» er definisjonen på dette fenomenet, og det betyr å gjøre bevegelser med hendene eller armene for å uttrykk tanker og følelser. Slik står det beskrevet på nettet. Man kan gestikulere mens man snakker eller gestikulere uten å snakke.
En god del år senere registrerer vi at sindige nordboere har blitt mer sydlandske. Vi fekter oftere med hendene og armene nå enn vi gjorde tidligere. Kanskje det varmere klimaet har påvirket oss? NRK har holdt igjen på gestikuleringen – antagelig på grunn av at de har hatt retningslinjer for dette. Jeg har fulgt litt med på utviklingen av gestikuleringen i NRK over noen få år, og jeg har lagt merke til at den gradvis har økt. Medarbeidere med god fartstid i kanalen vegret seg lengst med å ta i bruk for mange fakter, men også de er nå på glid.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
