Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
Ukraina
Inge Hånes skriver om hvordan språk og historie kan være maktmidler i ukas språkspalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
For ordens skyld: Dette er fortsatt en språkspalte. Språk og historie henger sammen, og begge henger sammen med politikk. I tillegg er dette temaet dagsaktuelt. I dagens Klassekampen kom jeg over en artikkel under vignetten Kringla heimsins, og det er ikke første gang jeg har brakt videre stoff derfra. I «lange tradisjoner» (spalte 345) tok jeg for meg tradisjonen med julebukk og de restene man kunne finne etter denne tradisjonen i Bysants/Konstantinopel.
Både språk og historie kan være maktmidler, og det viser professorene Marianne Vedeler og Iver B. Neumann, idet de tar utgangspunkt i vikingtiden. Jeg har supplert med stoff fra Store norske leksikon. I en lang periode hadde mange skandinaver stor innflytelse i østerled og nedover mot Svartehavet og byen Miklagard (dagens Istanbul).
Slavernes første statsdannelse var Rus med Kyiv som sentrum. Kyiv-riket vokste fram på 800-tallet, og det strakte seg fra Novgorod i Russland til Kyiv i Ukraina. Holmgarđr het byen på norrønt, og hele riket ble kalt for Gardarike av vikingene. Ifølge Oldkrøniken (skrevet på slutten av 1100-tallet) ble Kyiv-riket grunnlagt av vikinger i østerled. Vikingene kom for å drive handel og reiste på de store elvene innover i landet. Her finnes det mange spor etter vikingene. Smykker og våpen dukker opp i arkeologiske utgravinger. Vi ser ennå spor etter skandinaviske navn: Oleg (Helge), Igor eller Egor (Ingvar) og Askold (Håskuldr).
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
