Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Foto: Marit Langseth
Språkets pris
– Jeg vil hevde at mange av våre dialekter er så forskjelligartede at de kan framstå som egne språk, skriver Inge Hånes i ukas språkspalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Denne spalten er basert på Klassekampens artikkel av Ottar Grepstad, forfatter og språk- og litteraturviter. Han har brukt 23 år (!) på å utgi boka «Språkfakta 2020». Antallet kilder er over 10.000, og sidetallet er på hele 730! Grepstads bok har jeg ikke lest, og jeg kommer neppe til å gjøre det heller. Bokhylla mi er stor nok som den er, og den rommer fortsatt mange uleste bøker som jeg vil prioritere.
En kan sikkert diskutere viktigheten av ei slik bok, men den dokumenterer i alle fall kostnadene en nasjon har med å «holde seg» med språk. Det er litt uklart hva som inngår i summen, og hva som ikke gjør det, men tallene sies å omfatte det samlede beløp som stat, fylker og kommuner har brukt på norsk skriftkultur.
Det som oppgis å ikke inngå i beløpets størrelse, er offentlige og private investeringer, samt minoritetsspråk. Summen har jeg ikke nevnt så langt, men her kommer det: I 2018 ble det brukt nærmere 96 milliarder kroner! Det er mer enn Norge brukte på veibygging og forsvar til sammen dette året!
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
