Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom.

Oppfølging

– Et lite tankekors for meg er at tilbakemeldingene ser ut til å være flere rundt temaet slektshistorie enn de er rundt temaet språk, skriver Inge Hånes i ukas språkspalte, som også denne uka blir om slektshistorie.

Inge Hånes Inge Hånes

Publisert 12.04.2021 - 11:00 Sist oppdatert 12.04.2021 - 11:00

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

Jeg må gå tilbake på det jeg skrev før påske, om at det ikke ville komme mer fra meg angående herrene Guldal og Raaness. Dessverre hadde det sneket seg inn en feil – eller snarere en mangel – i det jeg presenterte forrige gang omkring Raaness. Jeg blir derfor nødt til å komplettere dette. Det har også kommet nye opplysninger fra andre lesere. Et lite tankekors for meg er det dog at tilbakemeldingene ser ut til å være flere rundt temaet slektshistorie enn de er rundt temaet språk!

Jon Guldal, alias Varg Villvoll, var som tidligere nevnt lokalhistoriker og forfatter in spe i Hole kommune, sør for Ringerike. Han ble en aktiv deltaker og bidragsyter i Ringerike historielag. Guldal ble lensmann i Hole kommune. Jeg har fått utfyllende opplysninger vedrørende Guldal både fra Jon Torstein Kvikne og Svein Solberg. Sistnevnte bor på Ringerike og er kjent gjennom flere styreverv på Røros, blant annet i Fjell-Ljom. Kvikne er utflytta rørosing og kjennes vel av de fleste som hyppig bidragsyter i Fjell-Ljom med gamle bilder fra Røros. Kvikne har, som Guldal, yrkesbakgrunn fra politiet.

Arnfinn Brean, utflytta rørosing med utdannelse innenfor nordisk språk og litteratur, har kommet med en rekke interessante tilleggsopplysninger om Raaness. Han bekrefter at Raaness var «herredskasserer», eller kommunekasserer, på Røros i mange år. Raaness skrev sangen «Røros», kjent som «Lille rare byen», til en martnasrevy i 1939. Raaness skrev også minneord på rim som en hyllest til Stor-Hans, eneboeren i Femundsmarka, da han døde i 1946. Brean forteller videre at han var kollega med Raaness’ datter Gunvor, da de begge arbeidet i kommunen rundt 1950. Som Brean skriver, hadde også hun en lyrisk åre.