Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
Myter, sagn og overtro IX
Inge Hånes tar for seg flere språklige uttrykk i Språkspalta denne uka.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det er fortsatt noen uttrykk igjen når det gjelder dette temaet i boka til Ivar Tryti, «Språkets ville vekster». Jeg har gjort en del omskrivinger og tilføyelser for egen del.
«Å male fanden på veggen» henger sammen med gamle tabuforestillinger. Folk mente at hvis man snakket om en ulykke, kunne den fort bli en realitet. Snakket man om et udyr, kunne det dukke opp. Det norske språk inneholder mange omskrivinger for de egentlige navn på farlige villdyr – slik som varg og gråbein i stedet for ulv, og trolig faller bamse brakar også inn under denne kategorien.
I den Oscar-nominerte filmen «Veiviseren», regissert av Nils Gaup, var det strengt forbudt å omtale bjørnen ved sitt rette navn når man jaktet på den. Det kunne være farlig, og jakten kunne mislykkes. I Johannes Skars verk, «Gamalt or Sætesdal», står det om ulven: «Der han er nemnd, er han stemnd.» Dette sa de gamle setesdøler. Brukte man ordet «ulv», stevnet man dyret til seg.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
