Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Foto: Marit Langseth
Julehøytid
Inge Hånes skriver om jula i denne utgaven av Språkspalta.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Hva kan vel passe bedre enn å skrive om jul, siden denne spalten kommer på trykk på sjølveste julaften. Nå har jeg skrevet om jula tidligere også – opptil flere ganger – med forskjellig innhold og vinklinger.
Jula er en av årets største begivenheter, for ikke å si høytider. Dette har også handelsstanden for lenge siden funnet ut, og det har resultert i at vi nå har jul i hele desember – godt hjulpet av media som radio og fjernsyn. En tidlig start har også ført til at julefeiringa avsluttes før. Jeg synes dette er en trist utvikling, der forventningen ødelegges ved at spenningen utløses for tidlig, men mot vindmøller kjemper man som kjent forgjeves.
Til ordet jul knyttes det mye historie, og med dette også språkhistorie. Jeg har kikket litt på Språkrådets sider og i Wikipedia. Det første som slår en, er at vi bruker ordet «jul», og det er det ikke mange land utenom Norden som gjør. Underlig nok finnes ordet som en variant i esperanto: «bonan julon», der det siste leddet uomtvistelig må ha sin rot i det germanske «yule».
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
