Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom.
Fra rettsvesenets historie
I ukas språkspalte har Inge Hånes hentet eksempler fra vårt eget lands norrøne fortid.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Tittelen på denne spalten er hentet fra boken «Språkets ville vekster» av Ivar Tryti. Jeg har hentet eksempler fra vårt eget lands norrøne fortid. Mye kan sies om vikingtiden og datidens grusomme handlinger, men vikingene hadde også et etter måten velfungerende samfunn med lover og regler. Her er nok å vise til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Denne lovsamlingen var et resultat av et reformarbeid som erstattet landskapslovene for Frostating, Gulating, Borgarting og Eidsivating. Ser man på århundrene som fulgte, er det grunn til å hevde at vikingtiden og den tidlige middelalder kanskje var Norges storhetstid.
«Å knesette et prinsipp» har rot i sagatiden. Det var vanlig i mange land på den tiden at den som adopterte et barn eller tok det til oppfostring, skulle sette det på sitt kne. Dette var en symbolsk handling som viste at fosterfaren godtok barnet som sitt eget. Ifølge Snorre Sturlason brukte Harald Hårfagre denne metoden til å lure den engelske kong Adelstein til å fostre opp Haralds sønn Håkon – en sønn han hadde med Tora Mosterstong. Det sies at Haralds sendemann, Hauk Håbrok, gikk rett inn i kongens hall og satte gutten på Adelsteins kne. Da var kongen bundet til å fostre gutten, som senere fikk navnet Håkon Adelsteinsfostre. Formen Adalsteinsfostre er også brukt.
I uttrykket «å være skråsikker» kommer leddet skrå fra det gammelnorske «skrá», som betydde et stykke tørket dyreskinn. Skinn ble brukt til å lage bøker i riktig gamle dager, så «skrá» ble også brukt om skinnbok. Når en lov var skrevet ned i en skinnbok, ga det grunnlag for ‘å være skråsikker’.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
