Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Foto: Marit Langseth
Å gjøre alle til liks
Inge Hånes skriver om språkverktøyet «liks» i denne utgaven av Språkspalten.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
6. og 7. november i år omtalte avisa Klassekampen verktøyet liks. Liks står for lesbarhetsindeks, og det er et verktøy som brukes til å beskrive hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Dette beregner liks på bakgrunn av andelen lange ord og antall ord pr. setning.
Resultatet er et tall som må tolkes ut fra en skala som går fra 0 til 71, der alt under 30 er «veldig lettlest». Et resultat mellom 30 og 40 regnes som «lettlest», og i sjiktet mellom 40 og 50 tolkes teksten som «middels vanskelig». Videre sies området mellom 50 og 60 å være «vanskelig», mens alt over 60 betegnes som «veldig tunglest».
Liks er en svensk oppfinnelse fra 1960-tallet, gjort av pedagogikkforskeren Carl Hugo Björnsson. Aftenposten har tatt i bruk dette verktøyet, idet de hevder at lettleste artikler slår bedre an på nettet enn det mer kompliserte gjør. Avisa vil ha maks 40 i liks – altså «lettlest, som skjønnlitteratur eller ukeblader» – og har sendt ut en epost til avisas litteraturkritikere med en anbefaling om å bruke verktøyet.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
