En uke med mystikk og møter med mennesker fra hele verden

Jeg ankommer Hotell Augustin en tidlig lørdags morgen. Fortsatt trøtt i trynet etter en lang uke på jobb skal jeg møte mennesker fra hele verden som har reist langt for å bli med på et spennende seminar med UAP (Unidentified Aerial Phenomen), UFO og Hessdalen som hovedtematikk.

Flere spennende foredragsholdere er på programmet og det er stor variasjon i tilnærmingene til tematikken. En av foredragsholderne er sosialantropolog Håkon Fyhn som er tilknyttet NTNU. Håkon prater om hvordan møtet med det ukjente skaper sterke reaksjoner hos mennesket fordi det er vanskelig å plassere i våre kjente kategorier. Det er tross alt noe ukjent som man ikke har funnet et tydelig svar på. Et annet spennende besøk på seminaret er sosiolog Rodrigo Fuenzalida som har kommet helt fra Chile for å fortelle om spesielle funn av utskjæringer på bakken i Patagonia som likner på det som er funnet i Ledalen nær Hessdalen.

Søker å finne svar på den mystiske myrbiten i Ledalen

Disse sammenlikningene skaper spennende diskusjoner imellom foredragene og jeg merker fort at dette er en helt spesiell sosial boble. Her får seminardeltakerne diskutere det de brenner aller mest for nemlig det ukjente og det mystiske som foregår på himmelen. Og når gjestelista består av trettiseks svært engasjerte deltakere så blir det intens stemning på konferanserommet. trettiseks høres kanskje ikke mye ut, men for Prosjekt Hessdalen så er dette en god økning fra forrige år og det merkes at den internasjonale interessen for Hessdalen har vokst. Men hva med trønderne? Og hvor er Adresseavisen og andre norske medier? Dette er det flere av deltakerne som undrer seg over.

En ungdoms perspektiv på Hessdalsfenomenet

Nokså kokt i hodet etter en dag med mye nytt påfyll og en god natt søvn så står Feltdager i Hessdalen for tur. De fleste av de trettiseks deltakerne som deltok på seminaret skal bli med videre. Oppmøtet er på Røde Kors hytta. Men noe de aller fleste ikke vet er at et nytt medlem møter opp på døra utenfor denne dagen. 17-åringen Gustav Forsmark trer inn i Røde Kors hytta for å bli med på feltdagen i Hessdalen sammen med de andre deltakerne.

Gustav er det nye medlemmet av Ekspedisjon Hessdalen og vinteren 2027 planlegger han å overvintre ute i 30 netter for å oppleve Hessdalsfenomenet på nært hold. Gustav ble rekruttert til ekspedisjonen på grunn av hans brennende interesse for natur og friluftsliv, men har aldri vært på en UFO-ekspedisjon før. Han har noe kjennskap til historien om Hessdalen på bakgrunn av at han har familiemedlemmer som er opptatt av Hessdalsfenomenet.

Gustav trer inn i hytta. Røde Kors hytta er akkurat passe til å huse de mange oppmøte, men når alle skal prate om det de er brennende opptatt av, nemlig UAP, UFO og Hessdalsfenomenet, så blir det en intens stemning inne på hytta. Gustav forteller meg at han ble overrasket over mangfoldet av mennesker som deltar på høstseminaret. Gustav beskriver møtet med miljøet som et mylder av mennesker fra hele verden med ulik bakgrunn og alder.

– Det var jo alt fra krigsveteraner fra Ukraina til mennesker som lever helt vanlige liv, uttrykker Gustav. Snart skal Gustav inn i trening til vinterekspedisjonen og det kommer til å bli en rekke besøk til dalføret og Hessdalsfjella i nærmeste framtid. Som ekspedisjonsleder er jeg spesielt opptatt av at Gustav skal få møte den eldre generasjonen fra Hessdalen for å høre om deres opplevelser, og ikke minst om vinterforholdene i Hessdalsfjella. Lokalkunnskap er viktig!

Feltdager i Hessdalen

Etter seminarhelgen legger jeg meg i telt på toppen av Sletthælet (inngangsporten til Øyungen) for å finne roen i naturen etter dager med mye sosialisering. Selv om flere reiser hjem etter helgen så betyr ikke det at eventyret er over. Flere av deltakerne blir igjen for å benytte uka til observasjon og sosialisering i Hessdalen. Deltakerne bor i ulike hytter rundt om i dalen og er på tjuefire timer i døgnet for å få oppleve det mystiske Hessdalsfenomenet.

Engasjementet er stort i det vi skal opp på Sletthælet for å gå til ulike utkikkspunkt som befinner langs oppstigninga til Gruvdalen. Alle som skal være med på den guidede turen med tyskeren Rainer som turleder samles oppe ved parkeringsplassen på Sletthælet. Der møter vi på en kvinne som bor i en campingvogn og som har mye erfaring med å se på himmelen i Hessdalen. Kvinnen viser stolt fram et bilde hun har tatt av lysfenomenet på sørsida av Skarvan. Hun blir omkranset av nysgjerrige deltakere som alle vil ha en titt på bildet hennes. Hun hadde nok ikke forventet å møte på en stor flokk med mennesker fra alle kanter av verden rett utenfor campingvogna hennes. Det ble et fint møte.

Under feltturen opp til utkikkspunktet får vi utfordringer med tåke, regn og glatte sko. Flere av deltakerne har dårlig fottøy for norske forhold og jeg kjenner fort på ansvaret med å stille meg ved elva for å passe på at ingen faller og slår seg på de glatte stenene. Etter tre nestenfall så er alle trygt over og vi kommer opp til utkikkspunkt nummer en. Men det går ikke lang tid før vi må snu. Regn i vente og mye tåke gir dårlig sikt. Bommert!

Nytt forsøk i lavvoen til Visit Hessdalen

De neste dagene er det mye regn og tåke, men vi får også netter med opphold. En av de klare nettene reiser jeg og fire andre opp til lavvoen til Visit Hessdalen hvor man har perfekt utsikt over til Finnsåhøgda og Båttjønndalen. Med i følget er blant andre sosialantropolog Håkon Fyhn. Håkon har vært nysgjerrig på fenomenet siden han tok hovedoppgaven på NTNU, men har aldri selv sett det med egne øyne. Vi fyrer opp i peisen i lavvoen hvor vi har perfekt utsikt mot Båttjønndalen og Finnsåhøgda. «I kveld blir det observasjon». Av de som er spesielt håpefulle for å se noe er fotograf Nicolai West. Nicolai er på oppdrag for den danske avisa Politiken og har vært svært aktiv gjennom hele uka. Han er veldig opptatt av det menneskelige perspektivet, men ønsker å benytte de siste kveldene for å få et glimt av fenomenet han har hørt så mye om.

Denne kvelden ser vi ikke noe, men vi får noen gode samtaler ved bålet. Slike observasjonskvelder har en sterk evne til å få folk til å åpne seg for hverandre og vi har noen gode samtaler i det vi ser utover den nydelige stjernehimmelen. Vi gir oss ikke, nytt forsøk neste dag.

På veg opp Raudhovdet i de sene nattetimer

Sammen med en gjeng svært motiverte karer initierer jeg og Tom Andre Lund fra Prosjekt Hessdalen en kveldsmarsj opp til Raudhovdet. Tom Andre har tittelen Team Research Officer og har vært interessert i Hessdalsfenomenet helt siden en observasjon han hadde September 2024. Denne kvelden skal han hjelpe meg å føre gjengen trygt opp til Raudhovdet.

Raudhovdet ligger på nordvestlig retning av Øyungen og er kjent for å være en hotspot for observasjoner. Denne kvelden ser det lovende ut på værmeldinga og flere melder interessen for å bli med på den tunge marsjen opp til toppen. Vi kjører til enden på vegen om følger Øyungen og setter i gang den tunge marsjen i bekmørket. Etter en regnfull periode så har myra blitt svært svampete og tung å gå i. Fotografen Nicolai har på seg motesko som passer best til gatene i København. Det tar ikke mange steg før han er gjennomvåt. Men til topps skal han.

I det vi begynner på foten av fjellet har vi vakker stjernehimmel over oss. Og vi bruker litt tid til å se utover Øyungen. Det er så vakkert at samtlige blir rørt over det de ser. Andre vegen kan vi kun se silhuetten av det mytiske fjellet Raudhovdet. Jeg lar blikket saumfare langs kantene av fjellet for å se om det er noe å se til hessdalsfenomenet. Men, ingenting.

Vi går videre. Terrenget er ekstra tungt i dag. I det vi kommer et stykke opp i terrenget er vi igjen omringet av tykk tåke. Denne gangen ser vi ikke lengre enn ti meter foran oss. Her er det bare å holde seg i ro og vente. Den eneste som er glad for dette er fotografen Nicolai som mener at dette er perfekt vær for å ta bilder som kan gi en mystisk framstilling av omgivelsene. Vi må til slutt gi opp på å komme oss til topps og begynner nedstigninga.

Jeg er hjemme i teltet mitt igjen klokka 04.00. Det er ikke lett å være ufo-jeger. Det positive er at jeg sitter igjen med gode minner og gode samtaler. Ikke minst naturopplevelser. Når man driver med dette så må man lære seg å sette pris på stundene man får i godt lag med andre mennesker. Det var noe annet når jeg vandret alene i fjellene her i vinter. Før jeg sovner tenker jeg litt på Gustav som skal begi seg ut på eventyr i vinter. Det er noe helt annet å være alene på jakt etter Hessdalsfenomenet. Jeg minnes den vindfulle måneden jeg var ute, før jeg sovner av lyden til naturen.

Et siste forsøk, men vil den danske fotografen overleve?

Det går mot slutten av årets seminar og feltuke. Samtlige av de som er igjen ser slitne ut, og samtalene har en litt annen intensitet nå til sammenlikning til de første dagene hvor veggene dirret av ufo-engasjement. Flere har pakket bagen sin og dratt. Nå er det kun den harde kjernen som er igjen. Seminarleder Fred Pallesen har snakket så mye i løpet av en uke at de sosiale batteriene skulle (ut fra et normalt menneske) ha vært helt tomme. Men Fred har fortsatt mye energi igjen. Svært imponerende.

Det må være den sørlandsgløden som flere snakker om. Jeg bruker de siste dagene på blant annet å hjelpe en av de tyske deltakerne til å legge ut en mikrofon som tar opptak på bunnen av Øyungen. Hun er kunstner og bruker lydopptak fra naturen til å komponere musikk. Hun har som flere av deltakerne en stor kjærlighet for natur og beskriver Hessdalen som vill og ekte natur.

Den danske journalisten ligger langflat på sofaen på Røde Kors-hytta. Han klarer så vidt å snakke nå. Flere dager med våte sokker har slått ut i en kraftig bihulebetennelse. Jeg er innom Røde Kors hytta for å plante ideen om et siste forsøk ut i natta for å få en nydelig observasjon sånn helt på tampen. Værmeldingene frister med klarvær og det er jo tross alt siste sjanse for å se noe under seminar og feltuka 2026. Ikke mange slenger seg med på ideen, men den danske fotografen våkner opp når jeg nevner den spennende planen. «Hvor skal vi» spør han meg. Og da skjønner jeg at jeg har minst en mann med på nattas tokt. En til slenger seg på. Kim Bjarnaberg Nystad fra Fredrikstad.

Kim er svært engasjert i Hessdalen og Hessdalsfenomenet og har hatt en rekke observasjoner både her og andre steder. Blant annet har han sett et mystisk lys i Grøtådalen. Han er en fantastisk observasjonspartner. Mørket slår inn og vi er allerede på veg opp til Båttjønndalen og forbi. Målet er en topp som gir oss god utsikt fra Skarvan til Båttjønndalen. Her oppe har vi oversikt. Vi ser også ned til Øyungen. Men blikket vårt er plantet på silhuettene fra landskapet som treffer himmel. «Gi oss en observasjon nå, vær så snill». Jeg tenker på fotografen som har ofret så mye tid for å være med på dette. Han får ikke godt betalt for dette og er der på grunn av hans lidenskap, UFO.

Vi ser ingenting denne natta heller. Nå er det offisielt. Ingen observasjoner på meg denne gangen. Men det betyr ikke at det har vært slik for alle deltakerne som var med på feltuka. Den siste natta ligger jeg i teltet og tenker over de ni dagene vi har stått på oppi her. Hvor mye tid og engasjement som går med til Hessdalsfenomenet. Er det verdt det?

Absolutt. Tenk på alle folkemøtene. Tenk på alle de gode vennskapene som formes oppi dalen her. Det gjør det verdt det. Men jeg gir meg aldri på observasjonene. Jeg tenker på tiden framover. Denne vinteren skal jeg sende ut en 17 åring på 30 netters vinterekspedisjon. Tenk om han får se noe? Jeg lurer på hvordan han vil reagere på observasjoner. Vil han finne det like spennende som meg og bli en del av den nye generasjonen ufo-jegere? Villmarksliv og ufo. Det er en god kombo det, tenker jeg mens jeg sovner til den deilige lyden av naturen utenfor teltet. Håper Hessdalsfenomenet surrer rundt teltet midt denne vakre høstnatta.

Hilsen fra en villmarking på jakt etter lyset.