Litjtrøa, et par kilometer vest for Røros, var landstedet til handelsfamilien Engzelius. Magnus Engzelius (1791-1868) kom fra Sverige og var stamfaren til slekten på Røros. Sønnen Johan Magnus ble en av distriktets fremste industriledere. Han overtok blant annet kromgruvene, bygde opp stordrift i Feragen og satte varige spor gjennom tekniske nyvinninger. Engzelius-familiens foretaksånd har vært med på å forme næringslivet og det Røros-samfunnet slik vi kjenner det i dag med handelshusene i Storgata – paléene inspirert av Trondheim – som i dag er en viktig del av bybildet i bergstaden. Nå er landstedet Litjtrøa fredet og en stor restaurering er begynt med Rolf Magnus og Rutt-Karin Engzelius i spissen.
Marit Manfredsdotter
Sommerparadiset på Sundet var «storingans» feriested:
Røroshistorien som forsvant i sotet fra kobberverket
Her knaste grusen en gang under lange kjolers slep og blankpussede sko, her sirkulerte portvinen rundt bridgebordet, og sommerkveldene duftet tungt av sigarer og konjakk. Nå vekkes et av Røros' mest herskapelige steder til live igjen.
Det er lett å tro at Røros kun er historien om gruvearbeidere, mørke vintermorgener og sotete ansikter på vei til verket. Men sannheten er en annen. Bak slagghaugenes mørke silhuett skjuler det seg en annen fortelling. På Sundet står fortsatt et av de tydeligste vitnesbyrdene om denne oversette verdenen.
Vi står på tunet til et sommersted som en gang var selve symbolet på velstand og dannelse. I generasjoner har denne delen av bergstadens fortid blitt skjøvet ut på historiens bakrom – forseglet i en lang, ufrivillig tornerosesøvn.
Mens fortellingen om gruvearbeidernes slit har fått sin rettmessige plass, har beretningen om bergstadens velstående familier, deres sommerresidenser og overdådige selskapsliv blitt dyttet ut, godt innpakket i sotet fra kobberverkets piper.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
