En farlig plante, til og med for Trøndere

Tyrihjelm (Aconitum), venusvogn, er en svært giftig plante, men likevel er den blitt brukt gjennom historia.

Venusvogn er en slektning av vår tyrihjelm og er en av de giftigste plantene i Europa. Tyrihjelm er svært høy, den kan bli opptil to meter, og den har blåaktige blomster som sitter på noe som likner på aks. Den har også blitt kalt lushatt fordi det var ganske vanlig å koke røttene og bladene for å kunne vaske bort lus på husdyr og mennesker. Små mengder av saften kan gnis på vepsestikk, men man skal være svært forsiktig. Den regnes som en av de mest giftige plantene i Europa. Bare små mengder av plantesaften kan være skadelig; bare det å plukke en bukett kan være farlig for barn.

Plinius forteller at det var denne giften romeren, Calpurnius Besta, smurte inn kjønnet til konene sine med mens de sov, når han ville bli kvitt dem. Plinius skriver også at planten ble brukt som åte for å drepe villdyr; jordstengelen ble presset inn i et rått kjøttstykke og lagt ut i skogen.

Det gir nok en bitter smak i munnen for alle som har vært på ferie på den greske øya Kos i Egeerhavet når de får vite at det ikke var uvanlig å kvitte seg med gamlinger og uføre som var en økonomisk belastning. De kunne gi dem en drikk laget av venusvogn. Det var et vanvittig valg i tider hvor folk sultet; de måtte velge hvem som skulle leve, barna eller de som hadde levd en stund.

Det fortelles i Edda at Tor anvendte tyrihjelm i kampen mot ulvene. Det vitenskapelige artsnavnet på planten er lycoctonum, som betyr ulvedød, og i England er den blitt kalt Wolfsbane. I tidligere tider ble den som sagt brukt til giftstoff i åter, som skulle ta livet av skadedyr. Den ble brukt som pilgift, og tyrihjelm og sukker er et probat middel mot fluer. Den ble skåret opp og det ble helt melk og sukker på.

Urten ble brukt som beroligende middel ved fronten under første verdenskrig, og den er også blitt brukt som spyd og pilgift. Den vokser ofte der det har vært gammel bebyggelse. Jeg skriver mer om urten i den nye boka mi: Urter, kloke koner, folketro og kjærlighet.

Som nevnt ble planten brukt mot utøy, og Sødal, i Gammeltida frå Hemne prestegjeld, refererer bondekona Guri Lommedal som døde i 1964. Hun skrev opp råd mot flere sykdommer, blant annet om lushatt: «som er ein brei-blada plante som kjem att kvart år, der ho trivst. Helst i utmark og ulende. Ein skal ta både blad og stalk og koke ein sterk laug av det. Vask heile kroppen vel. Dagen etter skal ein vaske seg i reint såpvatn og byte kvart eit plagg. So er ein ferdig med otyet.»

Det fortelles at en trønder prøvde å lage en effektiv kur mot bakrus ved å bruke rota på tyrihjelm; det endte med at han så vidt overlevde på sjukehuset.