Jeg går inn i den tredje uka av ekspedisjonen. Til nå har jeg ikke observert et eneste lysglimt eller blink fra-eller-over Hessdalsfjella.
Et lysglimt på himmelen over Skarvan
Sosialantropolog og eventyrer Mathias Tømmervold skal i en måned ligge ute i Hessdalen for å isfiske, engasjere ungdom og jakte på lysfenomenet. Med jevne mellomrom vil han rapportere i Fjell-Ljom fra ekspedisjonen.
Blikket mitt har saumfart himmelen fra øst til sør, og nå går blikket mitt I retning vest og nordover. Det oppleves som litt tungt å ha stirret ut i løse lufta så lenge ut å ha sett noe. På samme tid så kribler det etter å få se det.
En natt jeg sitter og ser på nattehimmelen over Skarvan, oppstår noen strømmer av selvrefleksjon. Hva er det egentlig jeg driver på med? Hva er egentlig hensikten med å oppsøke Hessdalsfenomenet? Hvorfor er så mange opptatt av det ukjente lyset som preger omgivelsene her I fjellheimen?
Jeg må le litt av det hele. Vi er litt merkelige vi mennesker. Vi søker stadig mot det ukjente. For min del så ligger det en søken etter en større naturopplevelse i dette prosjektet. En ting er jo å telte ute blant bjørn og andre ville dyr. Men det å få lov til å campe ute blant et ukjent naturfenomen. Det er virkelig stort å ha så mye tid til å fokusere på her og nå, tenker jeg hvor jeg sitter på en lyngflekk omringet av mørket.
Matforsyning og kjælighet i fjellheimen
Ingen fenomen å se! Det gjør ingenting. I dag er en spennende dag. Jeg er midtveis i ekspedisjonen og det er på tide å dra ned til lavlandet for å hente matforsyninger. Matleveransen blir levert av min fantastiske kjæreste som har stått på i flere dager og bakt nydelig turmat. Eline blir med på en fire dagers telttur på nordsiden av Øyungen. Vi finner oss en nydelig camp med god utsikt mot Skarvan og bergknausene som springer ut fra fjellet. På nattestid sitter vi på en liten knaus dekket med tørr lyng. Her har vi full oversikt.
Første klare natt
Endelig! Et lys oppstår på østsiden av Skarvan. Et sterkt lys. Minner om at noen slår på en lyskaster. Bare at denne er fem meter over bakkennivå og tar form som en lyskule før den forsvinner på sekunder. "Det var sterkt lys" sier Eline. "Det der var Hessdalsfenomenet" sier jeg. Deilig med første observasjon.
Andre klare natt
Eline har nå blitt hekta. Vi sitter og stirrer samme retning fra bergknausen. Denne gangen ser vi ingenting men klokken 4 på natten eller morgenen, oppdager vi at vi er omringet av ryper på alle kanter. De kakler våryre i det himmelen lyser opp I øst. For en vakker morgenstund!
Vind, igjen!
Jeg tar avskjed med Eline, forlater Øyungen og plasserer skituppene i retning Båttjønndalen. Båttjønndalen blir også omtalt som et mekka for å observere Hessdalsfenomenet og jeg har store forhåpninger for denne delen av ekspedisjonen.
Deilig å endelig være på farten igjen. Ikke så overraskende med tanke på varmegrader i fjellheimen, men føret er ikke på mitt lag denne dagen. Vårløsningen har satt inn for fullt. Jeg vasser iirotten snø og myrvann. Jeg går på en skikkelig blemme og faller I myrvannet men pulken som katalysator for det perfekte fall. Halve kroppen ligger i iskaldt myrvann. "Faen!" roper jeg til omgivelsene. Jeg kommer meg opp i en rask fart.
Det baller på seg med utfordringer. Iskaldt vann trenger gjennom de litt slitne Alfa-skoene som har vært trofaste mot meg i mange år. Regn og vind presser seg gjennom en fem år gammel skalljakke fra Brynje. Jeg ankommer Båttjønna dynkvåt. Ingen tvil om at jeg skal ta inn på gapahuken ved Båttjønna som ligger i perfekt le for den kalde vinden fra nordvest.
Jeg blir i den de neste fem dagene. Her sitter jeg i fem dager og observerer at varmegrader og regn skifter til sterk vind, tett snøvær og frost. Hver gang jeg skal ut og gå, må jeg ta på meg kalde, frosne sko. Hva gjør man ikke for å se Hessdalsfenomenet, si?
Det er ikke mye vits i å sitte ute å observere i dette været. Min trofaste venn, GoPro-kameraet, gjør den jobben for meg mens jeg sitter bak en tykk tarp og fokuserer på å varme meg. Etter alt for mange dager i en liten gapahuk så bestemmer jeg meg for at siste del av ekspedisjonen skal gå gjennom selveste Hessdalen. Hotspot nummer 1 og endelig muligheten til å prate med hessdalingene. Jeg håper jeg blir invitert på middag og kaffe. På med sekken og tørre sko. Syv dager på loffen gjennom dalen og avslutning ved kjølen, målstreken for fire uker som uteligger.
Følg med på den spennende avslutningen gjennom selveste Hessdalen!