Inge Hånes er fast spaltist i språkspalta i Fjell-Ljom. Arkivfoto: Marit Langseth
De lærde strides
Inge Hånes skriver om kunstneren Edvard Munch i ukas språkspalte.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
I skrivende stund i dag, 24.10.2022, kommer jeg over et innlegg av Stig Andersen i Klassekampen. Han titulerer seg som språkkonsulent, regissør og produsent i Indie Film AS. Innlegget bærer overskriften «Språk», der han innleder med følgende: «Nå rir Sylfest Lomheim språklige kjepphester igjen.»
Jeg har servert mange språkspalter med utgangspunkt i Lomheims faste spalte «Språket» i Klassekampen, men det er ikke fordi jeg holder ham for å være den aller beste språkpersonen som finnes her til lands. Nei, årsaken er ene og alene at jeg har lett tilgang til hans spalter. Det er heller ikke slik at en språkprofessor automatisk og alltid har mer rett i sine språklige utlegninger enn – som i dette tilfellet – en språkkonsulent. Til og med amatører kan iblant ytre seg med hell. Det har rundt tjue år med språkspalte lært meg. Språk er et nærmest uuttømmelig tema å skrive om.
For å gå tilbake til utgangspunktet for denne ukas spalte – nemlig avisinnlegget til Stig Andersen – så er hovedbudskapet hans hvordan etternavnet til kunstneres Edvard Munch skal uttales. For ordens skyld; jeg har ikke noen preferanser med hensyn til uttalen av navnet Munch. Ifølge Lomheim skal navnet uttales «munk», og han hevder at Munch sjøl uttalte navnet sitt slik.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
