Røros kirke har vært uten renholder et år:
– Vi vil det beste for kirka
Grunnet knappe bevilgninger til Røros kirke, må renholdet utføres på frivillig basis. Leder i menighetsrådet Rutt-Karin Engzelius er bekymra for sommersesongen.
Duften av grønnsåpe og vått treverk kjennes tydelig idet Fjell-Ljoms utsendte entrer sidedøra på Røros kirke. Smekre toner fra kirkeorgelet er erstatta med lyden av en kraftig støvsuger.
– Dette er tredje gangen vi vasker kirka på dugnad. Rett over påske tok vi for oss første etasje. Da var vi seks personer som vaska i fire timer hver, forteller leder i Røros menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius.
Denne lyse maikvelden står galleriene for tur.
Fem medlemmer i menighetsrådet har troppet opp med gummihansker og skarpt blikk. Det nærmer seg konfirmasjoner og turistsesong. Motivasjonen er stor for å vise Bergstadens Ziir fra sin beste side.
Dyrtid, men uendra bevilgninger
– Kirka er jo vårt nasjonalsymbol. Alle som skal til Røros vet om den. Vi vil at det skal være rent og pent her når dørene åpnes, og ta godt vare på det praktfulle bygget, fortsetter hun.
Den historiske bygninga har vært uten renholder siden i fjor sommer. Da strakk ikke midlene fra kommunen til for å dekke daglig drift.
– Bevilgningene fra kommunen har vært de samme i mange år. Mens lønningene stiger. Nå dekker ikke overføringene lønnskostnader engang, opplyser Engzelius.
Med økte priser på faste utgifter som strøm og forsikring, måtte noe kuttes i fjor. I januar ble strømforbruket holdt på et minimum, med mindre belysning og få varmeovner på.
– Ingen tvinger oss til å vaske, men noen må trå til. Mange besøker kirka og det er jevnlig arrangementer her. Det var mye grus og sand på gulvet etter påska. Benkeradene trengte også sårt renhold etter mye bruk, påpeker lederen.
Alle 15 innvalgte medlemmer i Røros menighetsråd er med og vasker når de kan.
– Vi fordeler arbeidet så godt det lar seg gjøre. Viljen til å bidra er stor, det samme er stoltheten over den fantastiske kirka vår. Jeg er likevel redd for framtida om det daglige skal gjøres på dugnad. Blir det for mye kan vi miste motivasjonen på sikt. Vi drifter også menighetshuset på ren dugnad og har mange arrangementer der gjennom året, framholder hun.
Arrangementer gir nødvendig inntekt
– Er kommunen klar over situasjonen?
– Ja. Da biskop Herborg Finnset nylig var på visitas, hadde hun og kirkevergen (Vivi Schwencke Johnsbråten, red.anm.) samtaler med både ordfører Isak Busch og kommunedirektør Kjersti Jensås. De ser på budsjettet. Vi håper kommunestyret tar oss på alvor og øker midlene så de passer med dagens utgifter, sier hun.
Ifølge Engzelius sørger kommersielle arrangementer for helt nødvendige inntekter. Uten de vet hun ikke hvordan det skulle gått med økonomien:
– Heldigvis har kirka god akustikk og er ettertraktet både for konserter og innspillinger av musikk. Det er kulturkirke, i tillegg til å huse alt det ordinære kirkene tilbyr for menighetene.
Håper å beholde dem som jobber deltid
Røros kirkelige fellesområde har tre heltidsansatte; en kirkeverge og to kirketjenere. Organisten jobber i seksti prosent stilling og en kontormedarbeider i førti prosent.
– De ansatte har mer enn nok arbeid med daglig drift av kirkene i Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdal, pluss fem kirkegårder og krematoriet. Organist Alf Hulbækmo jobber nok mer enn prosenten skulle tilsi. Jeg er bekymra for å miste han grunnet lav stillingsprosent, og hvem skulle erstatte han i så fall. Det er ikke lett å finne folk til å jobbe deltid, avslutter Engzelius, før hun tar med vaskebøtta opp til kongelosjen.