Kjærligheten gjorde Camilla til budeie

For mange er Elgsjømoen blitt en fast del av sommeren i Hessdalen. Generasjoner av besøkende har tatt turen hit for å oppleve et levende setermiljø og smake tradisjonell seterkost. Etter et par somre med stengte dører er det igjen liv på tunet. Denne gangen er det Camilla som ønsker gjestene velkommen.

– Det føltes egentlig helt naturlig å starte opp igjen da vi overtok. Vi har lyst til å holde tradisjonen ved like, sier hun.

Fra hav til fjell

For Camilla var seterlivet langt fra en selvfølge. Hun vokste opp på Austevoll utenfor Bergen, med havet som nærmeste nabo. Kyr, seterdrift og foredling av melk var en verden hun aldri hadde hatt noe forhold til.

Det var kjærligheten som forandret alt.

Camilla og Bjørn Arild møttes gjennom jobben som bussjåfører. Gjennom ham ble hun kjent med Elgsjømoen, først som et sted hun besøkte, senere som stedet der familien tilbrakte stadig mer av sommeren.

– Jeg er jo ikke oppvokst med dette. Det er en helt annen sommer enn den jeg var vant til som liten. Men egentlig synes jeg denne er enda bedre.

Et nytt liv på setra

I dag tilbringer familien nesten hele setersesongen på Elgsjømoen. Camilla har fem uker ferie fra jobben som bussjåfør, men tar også ulønnet permisjon for å kunne være på setra gjennom sommeren.

– Jeg har en veldig grei arbeidsgiver. Jeg har fem uker ferie, men får permisjon de ukene jeg trenger i tillegg. Det er jeg veldig takknemlig for. Det er ikke mange arbeidsplasser som hadde gitt meg den muligheten.

Sommerdagene begynner tidlig. Klokka seks er familien oppe. Ikke fordi de må, men fordi de ønsker å rekke en stille stund sammen før arbeidsdagen starter.

– Vi synes det er så koselig å sitte og drikke kaffe før vi går i fjøset. Hvis vi sover lenger, rekker vi ikke den stunda.

Deretter begynner fjøsstellet. Kyrne skal melkes, fjøset stelles og dagens melk tas imot. Arbeidet tar et par timer før resten av dagen kan begynne.

– Det er litt av en kabal som skal gå opp, men det er også veldig koselig. Det er noe helt annet enn hverdagen ellers.

Rundt de voksne er det sjelden stille. Familien har små barn, og på Elgsjømoen er de en naturlig del av livet på setra. Noen ganger er de med i fjøset. Andre ganger leker de på tunet eller hjelper til der de kan.

– De store ungene passer på de små. Det blir liksom sånn at alle hjelper til.

For Camilla handler seterlivet om langt mer enn arbeidet som skal gjøres. Det handler om å skape minner.

– De har jo egentlig vokst opp her. De gleder seg veldig til at vi skal ha åpent igjen, og de har lyst til å være med og hjelpe til.

Elgsjømoen har vært i Bjørn Arilds familie siden oldefaren kjøpte setra i 1907. I flere generasjoner har sommermånedene vært tilbrakt her, og på 1990-tallet åpnet svigermor Anne-Berit dørene for servering av tradisjonell seterkost. Etter nesten 30 år ble det et naturlig samlingssted for både lokalbefolkning og tilreisende.

Da serveringa ble satt på pause, var det mange som savnet søndagene på Elgsjømoen.

– Det var flere grunner til at vi tok en pause. Svigermor hadde drevet dette i mange år, vi hadde små barn, og vi hadde heller ikke overtatt gården ennå. Nå føltes det naturlig å starte opp igjen.

Lærte av Bjørn Arild

Likevel er det ikke svigermora Camilla trekker fram som sin viktigste læremester.

– Mange tror kanskje at det er svigermor som har lært meg alt, men egentlig er det Bjørn Arild. Han har vært på setra siden han var seks år gammel og lærte hvordan de gjorde alt før i tida. Det er egentlig han som har lært meg mest.

Han vokste opp med kunnskapen tett på seg, og gjennom årene har han gitt den videre til Camilla.

– Jeg synes alt som er nytt og som man kan lage selv er spennende. Jeg blir nok litt drevet av å få til ting selv.

For Camilla har de siste årene handlet om å lære et håndverk som ikke kan leses i en bok. Oppskriftene er én ting, men den viktigste kunnskapen kommer gjennom erfaring. Å vite når melka har riktig temperatur, hvor lenge rømmen skal koke og hvordan råvarene oppfører seg undervegs, er noe som læres over tid.

– Han kan utrolig mye. Han var med bestemora sin her fra han var liten og lærte hvordan de gjorde alt. Det er den kunnskapen han har delt med meg.

Tradisjon med nye hender

På kjøkkenet i det nye fjøset lager Camilla rømme, skjørost og andre meieriprodukter av melk fra gårdens egne kyr. Selv om håndverket bygger på gamle tradisjoner, skjer produksjonen etter dagens krav til mattrygghet.

– Hvis jeg først skulle drive med dette, hadde jeg lyst til å lage produktene selv. Da måtte vi også finne en løsning som gjorde at alt ble gjort etter regelverket.

Når Camilla snakker om råvarene, er det lett å forstå hva som fascinerer henne med seterlivet. Hun peker ut mot beitene rundt setra, der kyrne går gjennom sommeren.

– Mer hjemmelagd enn dette får du det jo ikke. Det er våre egne kyr som går her ute. Vi melker dem, og så lager vi maten av melka. Egentlig er det jo gresset rundt oss som blir til kjempegod mat. Det er ganske magisk.

Produktene lages fortløpende gjennom uka slik at alt er ferskt når gjestene kommer.

– Jeg lager nytt til hver søndag. Det eneste som tar litt ekstra tid er rømmegrøten, for den skal koke i mange timer.

Barna vokser opp med tradisjonene

Det er likevel livet rundt setra som betyr aller mest.

Gjennom sommeren er barna en naturlig del av hverdagen. De er med i fjøset, følger spent med når maten lages og leker på tunet mellom arbeidsøktene. Camilla håper de får de samme minnene fra Elgsjømoen som Bjørn Arild bærer med seg fra oppveksten.

– Han har jo så mange gode minner herfra, og denne plassen betyr veldig mye for ham. Jeg tror kanskje ikke det hadde vært like lett å begynne med dette på en helt ny plass uten den historien som ligger her.

Et av sommerens høydepunkter kommer når fløten skal kinnes til smør. Da samles både store og små rundt kjøkkenbenken, og barna følger spent med mens fløten sakte blir til smør de senere kan ha på brødskiva.

– Jeg synes det er viktig at de får være med. De lærer hvor maten kommer fra, og de får være en del av hele prosessen.

For Camilla handler det om mer enn å lage mat. Det handler om å gi barna opplevelser og kunnskap som lett kan gå tapt dersom ingen tar vare på tradisjonene.

– En hadde jo egentlig ikke trengt å holde på med dette. Det hadde vært mye enklere å la være. Men vi blir motivert av å ta vare på tradisjonene.

Vil bevare det ekte

Det er også ønsket om å føre tradisjonene videre som driver familien. Da Camilla kom til Elgsjømoen, var alt nytt. I dag er det hun som ønsker gjestene velkommen, samtidig som hun er opptatt av at setra fortsatt skal være det den alltid har vært.

– Vi håper jo at dette blir så populært at vi kan fortsette med det. Samtidig ønsker vi ikke at det skal bli for stort. Det er begrenset hvor mye mat vi klarer å lage i løpet av ei uke, og det er viktig for oss å bevare det som gjør Elgsjømoen til Elgsjømoen.

Familien drømmer om å restaurere det gamle fjøset slik at det kan brukes til servering av mindre grupper. Samtidig er de opptatt av at utviklinga må skje på setras premisser.

– Vi har veldig lyst til å ordne til det gamle fjøset. Da kan vi ta imot grupper og bruke det til servering. Det hadde vært fint å kunne utvikle tilbudet litt videre.

Hun legger raskt til at det viktigste er å ta vare på det de allerede har.

– Vi har jo små barn, og det er begrenset hvor mye en rekker. Det viktigste er at dette fortsatt er lystbetont.

For Camilla handler det først og fremst om å dele et sted som har fått stor betydning for henne og familien.

– Jeg håper folk får en fin opplevelse når de kommer hit. At de kjenner at dette er ekte.

Hun smiler når hun ser utover tunet. Det var aldri planen at hun skulle bli budeie. Livet kunne tatt mange andre retninger. Likevel er det vanskelig å se for seg at hun skulle vært noe annet sted akkurat nå.

For jenta som vokste opp ved havet på Austevoll ble kjærligheten starten på et helt annet liv enn hun hadde sett for seg. På Elgsjømoen har hun funnet både et hjem, et håndverk og en tradisjon hun ønsker å føre videre.