Olav Dille arbeidet disiplinert og målrettet. – Også på dager da inspirasjonen uteble møtte han samvittighetsfullt opp foran staffeliet. Dagen startet fast med en kaffe på Trygstad bakeri og konditori i gode venners lag, mens det ensomme arbeidet i atelieret ble ledsaget av klassisk musikk, sier hans sjelevenn Aud Selboe og ser med kjærlighet på et fotografi av kunstneren, maleren, som skulle bli kjent som de blå fargenes mester. Maleriet på veggen bak har navnet «Fyrtårn på fjellet» - olje på lerret.
Marit Manfredsdotter
Noen vandringer åpner landskapet. Andre åpner blikket:
I fotsporene til blåtimens mester
I maleriene til Olav Dille føles det som om vinterlyset har krøpet inn i selve bildet, som for å prøve å unngå å bli tatt av skumringen, for lyset forsvinner tidlig her oppe på fjellet.
Det var i kunsten Olav Dille fant sitt kall. Med tiden skulle han bli kjent som de blå fargenes mester, – en hedersbetegnelse han fikk av kunstakademiet i Kyiv.
Men Dille bar utmerkelsen med stillferdig ro. For ham var det ingen gåte. Det var den naturlige følgen av å leve sju–åtte måneder i året på vintervidda, omgitt av den endeløse blå timen, der kulda skjerper blikket og lyset stadig skifter karakter. Der andre så vinter, så han et uendelig spekter av blått, og han gjorde det til tidløs kunst.
Helligdommen
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
