Øyungen og Berghøgda

Samtidig var det på nordsida av Øyungen, på Finnsådalen og i Båttjønndalen, jeg hadde mine første opplevelser i naturen.

Jeg var så heldig å ha en mamma og pappa, som var veldig glade i friluftsliv, både sommer og vinter. De lærte meg å bli glad i naturen, legge merke til de små tingene, men også se det store perspektivet. Det ga ro i sjela og pågangsmot mot nye oppgaver og utfordringer. Slik har det alltid vært for meg.

Nå som jeg ikke lenger har et fast tilholdssted i fjellheimen vår, står jeg friere til å dra hvor som helst. Det gjør at jeg stadig oppdager nye steder, ofte også fra nye vinkler. Takket være kjentmannsposter, fjelltrim, sykkeltrim og tur-O, kommer jeg meg både hit og dit. Ikke for at det er stress, men fordi det motiverer meg til å komme meg ut, og gjerne litt lenger enn jeg først hadde tenkt. Når jeg er hjemme, planlegger jeg gjerne neste tur, ofte med nye veivalg. Og etter turen, er det bestandig godt å gjenoppleve den gjennom minner og bilder.