– Seks familier bodde i Arken. Alle hadde unger i samme årsklasse, og vi gikk sammen på skolen og hjem igjen og hang sammen ellers. Vi var som én eneste stor familie.

Kompisene Sturle Kojen og Ivar Aunmo vokste opp under trange, men lykkelige kår i den historiske bygningen Noahs Ark på 1940-tallet. De synes det er trist å se barndomshjemmet forfalle, men minnene om spik, ubedte gnagere og et unikt fellesskap lever i beste velgående.

– Vi gjorde en del gale ting. Vi balanserte på rekkverket på brua og la to- og femøringer på jernbanelinja. Vi lå der og kikka på når toget kom. Myntene ble svære, forteller Sturle og viser med hendene.