Mot en annen tid – og et jubileum

Rent lokalt vet vi at folk begynte å bosette seg i utkantene igjen på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Det gjelder for begge kommunene, Holtålen og Røros. Holtålen var, som tidligere nevnt, et prestegjeld med bygdene Singsås, Haltdalen og Ålen.

Sistnevnte bygd var også et gammelt administrasjonssted, eller tingsted om dere vil. Hov var en sentral gård her, benevnt som en ferdagård. Det er godt mulig denne virksomheten strakk seg tilbake til middelalderen, der farende (som pilgrimer) hadde en dagsmarsj mellom hvert sælehus. Mellom Sulhus ved Aursunden og Hov i Ålen var det nettopp en dagsmarsj.

Men så var det dette med kartene, da. Vi forlater middelalderen og går over til 1600-tallet. Tidlig i dette århundret var det ikke etablert noe kobberverk på Røros. Det var imidlertid bosetning flere steder, og ikke minst gjaldt dette ved Sundet (Rørosgård). Denne gården er nevnt så tidlig som i 1530-årene, da den betalte skatt til Nidaros erkebispestol. Senere er den nevnt i 1610. Og nå skjer det store ting! Bare noen år senere (etter 1610) er det en ny svenske (!) som lager et lovende kart, sett med våre øyne.