Annonsering  |  Abonnement  |  Om oss  |  Vår historie  |  Kontakt oss  |  Linker
Lokalavisa for Røros i 131 år. 1886 - 2017
Torsdag 7. desember
 
Kjøp e-avis
Bestille abonnement?

Velg abonnementstype:

Jeg ønsker også abonnement på e-avis (kr 150,–)
Navn:

Adresse:

Postnr.:  Sted:

Telefon/e-post:

Send faktura til annen adresse (f. eks for gave)

 

7. desember
30. november
Tidligere utgaver
Hent artikkelliste fra arkivet...
 
Søk i Fjell-Ljoms nyhetsarkiv:
 
Kan vassrenna redde fisken?
Ei gruppe bestende av tre grunneiere, Even Erlien, ystein Edwardsen og Jens Nyplass, verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik, kulturminneforvalter-assistent Magnus Borgos og Jon Holm Lillegjelten (bildet) fra Rrosmuseet har vrt p befaring i deler av Nordgruvfeltet for se p lsninger for bruke den gamle vassrenna til styre avrenningene fra Fjellsjgruva et annet sted. Vassrenna sees p bildet.

Gammel kulturhistorie og moderne miljforurensning kan fre til grensesprengende kunnskap og samarbeid. Unik ingenirkunst p Nordgruvfeltet er nkkelordet.

Tekst: Jon Hsien

Lsningen av et snaut 60 r gammelt forurensningsproblem kan ligge i ei snart 250 r gammel vassrenne. Dersom miljvern og kulturvern kan finne fram til et samarbeide, kan det gi en enestende forstelse av verdensarven i Circumferensen og gi grunnlag for forskningsoppdrag av internasjonal interesse.
Det er konklusjonen etter at ei gruppe med grunneiere sammen med folk fra Rrosmuseet og kommunen har vrt og sett p ei fire km lang vassrenne fra Fjellsjen, restene etter virksomheten ved Fjellsjgruva og forurensning av Litj-Fjellsjen. Bakgrunnen for befaringa er en tiltagende forurensing fra den nedlagte gruva og ned i det lille fiskvatnet.
Prvedrift
Fjellsjgruva rakk bare prvedrift i et par r midt p 50-tallet fr det ble stopp. De rakk likevel anlegge ei ganske djup gruve p jakt eter kopper og sink. Den forlatte gruva ble etterhvert fylt med vann, forurenset av kopper, sink og svovel. Avrenninga har etterhvert banet seg vei nedover mot Litj-Fjellsjen. P sin vei krysser avrenninga fra gruva den gamle vassrenna som ble anlagt fra Fjellsjen og ned til gamle Kongens gruve. Det har frt til sprsmlet om det kunne vre mulig lede avrenninga inn vassrenna og fre det forurensede vannet ned i Orvsjen som allerede er et ddt fiskevann p grunn av sterkt forurenset avrenning fra flere gruver.
Vern
Ei slik lsning m i s fall avveies bde mot kulturvern og miljvern. For ta renna i bruk igjen, m den bde ryddes og repareres. Da sprs det hvor mye som kan gjres uten at det kommer i konflikt med vernet av et industrielt kulturminne. Miljmessig er det et sprsml om det er mulig flytte det forurensede vannet uten at det forurenser nye omrder p veien. Det innebrer blant annet at renna m sikres mot lekkasje p veien ned til Orvsjen, og hvordan kan det gjres uten komme i konflikt med det kulturelle vernet av den gamle vassrenna.
Fiskedd
Det som er sikkert er at avrenninga fra Fjellsjgruva og ned i Litj-Fjellsjen har frt til fiskedd. Rebestanden i tjnna er borte. Ra er avhengig av sten- og grusbotten som gyteomrde, men omrdet rundt tilsiget fra gruva og ned i tjnna, er dekket av et brunt gjrmelag. Auren som kan g opp i tilliggende bekker for gyte, har til n klart seg forholdsvis bra, sjl om ogs denne er borte i det mest forurensede omrdet.
Forskning
Det er alt utfrt endel forskning p konsekvensene for fisken p grunn av forurensninga, men her er enn mye ugjort. Dersom det lykkes stoppe forurensninga blir det en ny utfordring for forskerne finne ut hva et slikt forurensningsopphr vil f si for vannkvaliteten og fiskebestanden. Slik sett kan det her ligge store forskningsoppgaver som kan vre interessante langt ut over distriktets og landets grenser.
Grunneiere
Det var grunneierne i omrdet som frst tok opp problemet med forurensinga av Litj-Fjellsjen. En av dem, Jens Nyplass, kan fortelle at de allerede for 15 r siden tok kontakt med det davrende Forurensningstilsynet, men frst i 2005 ble det befaring av omrdet. Da ble det gitt klar beskjed om at dette var et problem som kom langt ned p prioriteringslista i forhold til tilsvarende problem men i langt strre omgang andre steder i landet.
De har likevel ikke gitt opp og fr ros fra verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik i Rros kommune:
Det er grunneierne som pviste problemet, og de har gjort en fenomenal innsats. Det er de som er ekspertene p de lokale forholdene, og de m brukes som de ressurspersonene de er i det videre arbeidet, sier Gjelsvik.
Etter befaringen kommer kommunen i frste omgang til ta kontakt med fiskeforvalteren hos Fylkesmannens miljvernavdeling for en befaring av det aktuelle omrdet, opplyser etatsjef Marit Gilleberg. Grunneierne nsker i frste omgang ta vare p fisken i LItj-Fjellsjen og f vekk forurensingskilden. Etter befaringen vil det bli litt mer avklart hva som videre kan gjres, og om det kan skes om mulige tiltak.
Vassrenna
Vassrenna fra Fjellsjen og ned til Kongens ble anlagt i 1769/70. Den blir ansett som ett av de mest imponerende byggeprosjektene i Kobberverkets historie. Gruva trengte vann for drive et vasshjul som igjen drev et stangfelt, en slags heisanordning som kunne brukes til bde heise opp tnner med malm fra gruva, og drive pumpeanlegget som holdt gruva fri for vann. Fjellsjen var nrmeste strre vatn som kunne srge for nok og forholdsvis jevn vannfring til vasshulet. Den l imidlertid fire kilometer unna. Med dagens mleinstrumenter til hjelp vet vi at hydeforskjellen p de fire kilometrene fra sjen og til vasshjulet er p mellom tre og en halv og fire meter. finne fram til at det overhode var en hydeforskjell p denne strekningen og s anlegge vassrenna slik at den hadde et jevnt fall hele veien til vasshjulet, str i dag som litt av en ingenirbragd.
Det m ha vrt et bde kostbart, tidkrevende og mannskapskrevende anlegg som beviser hvor viktig og verdifull gruvedrifta p den tida var nr de kunne koste p et slikt anlegg for f ut den dyrebare malmen, forteller Rrosmuseets Jon Holm Lillegjelten, som var med p befaringa.
Her har vi en unik mulighet til fylle verdensarvstatusen med et konkret innhold ved trekke fram en nrmest ukjent del av storheten i verdensarven i tilknytning til Circumferensen, sier verdensarvkoordinator Erlend Gjelsvik i Rros kommune.



© Alle rettigheter reservert Fjell-Ljom og AS Avisdrift.
Enhver kopiering av innholdet på disse sidene skal avtales med rettighetshaver.
Webutgaven publiseres av avisas redaksjon i system levert av Maxus Media