 Gleder seg til festspill-jobb |
- Ildsjelene som startet Vinterfestspill hadde visjoner de! Vi andre får bare være med å gi vårt bidrag på veien videre.
Tekst og foto: Bjørn Tore Hindklev
Det sier Dag Ådne Sadbakken når vi spør om hans visjoner for Vinterfestspill i Bergstaden.
Ydmyk for det unike
Det er ingen brautebasse som tar over skuta etter Olav Mjelva i april. Bare å få spørsmålet overrasket den utflyttede rørosingen.
- Å få vårrå med å skape nåe på Røros, starter han, og for ordens skyld går resten av intervjuet på tilnærma bokmål.
- Det er noe jeg gjerne vil, og har veldig lyst til. Det var lett å prioritere dette i en periode, forteller han. Sandbakken bor i USA med sin amerikanske kone, men er mye i Norge - og mange vil også kjenne igjen ansiktet hans fra Rørosgatene.
Venter med visjoner
Visjoner vil han altså vente med. Men noen tanker og ideer har han gjort seg?
- Joda, det har jeg. Men det viktigste er å ivareta det beste som er skapt, og bidra til å bringe oss videre med denne unike og fantastiske festivalen, sier han.
- For meg vil det handle mye om å lytte, lære og å være ydmyk. Dette handler ikke om meg, jeg skal kun være et medium for å fremme Vinterfestspill i Bergstaden, forklarer han.
Forretningsforståelse
Tross kulturutdanning og bred kulturell erfaring er det kanskje mange som kjenner han mest som forretningsmann.
- Vil din bakgrunn være med å løfte fram en framifrå kunsterisk festival til også å bli mer forretningsmessig?
- Nei, jeg tror ikke forretningsforståelse vil heve Vinterfestpillene. Men det er også en viktig del av en festival. Uten forretningsforståelse vil ingen kulturarrangement få et langt liv, konstaterer han.
Gjennom Hagarampen
Sandbakken er født det vi våger å kalle en vakker høstdag på Røros (alle høstdager på Røros er jo vakre) i 1953. Som ung pianostudent hos fru Rossbach måtte han slå seg vei gjennom Hagarampen på vei til og fra time.
- Det har satte dype spor, sier han og bryter ut i latter. Og kanskje har det formet ham mer enn han tror?
Fra kultur til næring
For etter kulturutdanning, og en rekke jobber innen kulturfeltet, som blant annet musikkskolerektor i flere kommuner, endte han nemlig i den knallharde forretningsverdenen. Der albuene er spisse og man tråkker sin vei til toppen med harde midler.
Ikke bare ble han forretningsmann, han ble sågar studiesjef og etterhvert også programdirektør ved handelshøyskolen BI.
- Å gå fra kultur til næring var en stor overgang. Sjokkarta kan jeg ikke kalle det, men absolutt en overgang, forteller Sandbakken.
Og tilbake
For sjøl om musikkskoler og kulturvesen har støtte og offentlig budsjetter så må man tjene penger. Men i næringslivet må man tjene enda flere av dem.
Og nå tar han altså veien tilbake, til en festival med fundament både kunstnerisk, og økonomisk gjennom sin plass i statsbudsjettet.
- Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på arbeidet, og med den fantastiske innsatsen som legges ned, fra styret til frivillige, av kunstnere og administratorer blir dette kjempespennende, avslutter han.
