Galleriets andre etasje er smakfullt innredet og et syn for seg sjøl. Men billedsamlingen på veggene er heller ikke å forakte.

Tekst og foto: Bjørn Tore Hindklev

Det skjer ikke hver dag at Røros får nye kunstgallerier, og en slik hendelse burde jo være verdt å slå på stortromma for. Men det er hverken hornmusikk, ordførere, snippkjoler eller festtaler å spore i bakgården på Mørkstugata 2 en rolig lørdag formiddag når gallerist John Indergård åpner dørene til sitt Galleri Hørne.
- Vi vet hvor vi har kommet, og kommer ikke her med brei ræv, sier Indergård og ønsker bladfyken velkommen til en omvisning i det ny-oppussede galleriet. Indergård benevner Røros som en hovedstad for kunst og kultur, og det kan se ut som om han har tatt konsekvensen av det når han har komponert sin åpningsutstilling i ”hovedstaden”. For her mangler det ikke på store navn og størrelser som sømmer seg en hovedstad.
Vi rusler forbi Pushwagner, Nerdrum, Rolf Juell Gleditsch og Elling Reitan – og har knapt nok kommet til trappa opp til andre etasje. Det gamle uthuset er forøvrig smakfullt innredet i første etasje, og gjennom taket, som er delvis utført i glass, skimter man andre etasje som nedenfra tyder på å framstå enda mer spennende. Et uthus er en smal sak, men plassen er utnyttet godt og veggene rommer så mangt. Den smale trappa leder oss som haleheng på galleristen opp i andre etasje og en luftig opplevelse.
Stort og bredt
Og her får vi se enda større bredde under et luftig takhvelving. Her henger en spesialmalt ”Rørosserie” av Olaf Andersen, bilder av Håkon Bleken og Atle Folstad - og bredden fortsetter innover veggene, både i stiluttrykk, form, farge og navn.
- Og her er rosinen i pølsa, sier en blidspent, og spent, gallerist.
- Jeg har jobbet i 11 år for å få tak i en av disse, fortsetter han, og poserer med et litografi av ikke ukjente ”Vinternatt i Rondane” av Harald Sohlberg. Prisen er stiv, men så er det da heller ikke ”hverdagskost” med slike bilder på gallerivegger i bergstaden. Bildet ble en gang kåret til Norges nasjonale maleri av Ni-Timen og Dagbladet, og er vel kunstnerens mest kjente arbeid, sjøl om rørosingen gjerne kjenner han for en del ”lokale” malerier i tillegg.
Og som om ikke det var nok. Mens Indergård viser fram Sohlbergs vinternatt vender han ryggen til en annen og ikke ubetydelig norsk kunstner. Jacob Weidemann regnes som en av de viktigste norske kunstnere innen norsk modernisme på 50-tallet, og han har såvisst innfunnet seg på veggen i Hørne han også. Med to bilder.
- Og der kommer enda et bilde jeg har ventet på, sier Indergård og kaster seg over et nyankomment bilde, solid innpakket i bobleplast. Plasten forsvinner og galleristen kan smilende vise fram nok et solid navn.
- Håkon Gullvåg, og det rakk akkurat fram før vi åpner, sier han med et smil.
Smakfullt galleri
Det lille uthuset i bakgården gjør lite ut av seg fra utsida, som uthus på Røros gjerne gjør. Det eneste som kanskje røper at noe spesielt befinner seg på innsida er ei stor glassdør som smiler mot de besøkende i bakgården.
På innsida, sedvanlig lavt under taket, stall og fjøs-følelse. Bortsett fra den allerede nevnte bredden i kunsten da. Uthuset er rett og slett smakfullt restaurert, av noen med klar sans for detaljer og kulturhistoriens spor. Første etasje har bevart sin sjarme og stil og andre etasje det samme, men her får man nesten følelesen av å være hensatt til et eget univers, midt i tradisjonen.
- Vi har samarbeidet godt med Torbjørn Eggen, og restaureringen har jeg gjort mye av sjøl, i samarbeid med håndverkerbrødre, forteller Indergård. Og det har vært en travel tid før åpninga.
- Vi har holdt på siden august, og vi har vært mer på Røros enn vi har vært ”hjemme”, sier galleristen, som antyder at Røros kanskje blir vel så mye hjemme i tiden som kommer. Galleri Grønneset i Skaun, som er Indergård andre galleri, har fått et solid navn i kunstkretser i Trøndelag, og drives fremdeles.
Mer på lager
Men nå altså med hovedfokus på Røros, og med en ubeskjeden kollektivutstilling. Galleristen er langt mer beskjeden enn utstillingen, men slik skal det kanskje være også.
- Vi er veldig ydmyke i forhold til etableringen på Røros. Vi vet at miljøet for kunst og kultur er sterkt, og skal ikke braute oss fram. Vi vil ta skikken dit vi kommer, og er forberedt på å gjøre oss godt kjent med Røros og rørosingen, sier Indergård.
- Men, vi skal heller ikke stå med lua i hånda, understreker han.
-Vi har god greie på kunst etter mange år i bransjen, og kjenner både det lokale og nasjonale markedet godt, understreker han. Med over 15 års erfaring i bransjen er det klart at Indergård ikke er noen novise i bransjen. Det viser tydelig åpningsutstillinga han i Hørne også. Men han har mer på lager.
- Vi har et ganske stort lager også, i tillegg til godt nettverk, og om det er noen som har ønsker om spesielle arbeider eller kunstnere så kom gjerne innom. Kanskje kan vi hjelpe, sier han. Og dermed er det bladfykens tur til å trekke seg stille inni en krok, får nå får galleristen nok å gjøre med å motta lykkeønskinger fra stadig flere nysgjerrige som har funnet veien til galleriet. Færre blir det nok heller ikke i tiden som kommer. Galleri ligger sentralt til, og galleristen har vist at han vet hva som henger på veggene – og kan henge på veggene, og det er ikke rent lite, om man skal tolke utstillingsåpninga forsiktig.