 Arnfinn Sundt på Karlsgården har satt igang restaureringsarbeider det står respekt av. |
Karlsgården, eller opprinnelig Hyttskrivergården, i Feragen er full av historie. Gården ble bygd i 1661, like etter at smeltehytta kom i drift. Gården ble bygd av den tyske bergskriver Johannes Schmiderknegt (Schmiderknicht?). Smeltehytta som lå 100 meter fra gårdstunet ble brent av svenskene både i 1678 og i 1679. På andre siden av elva ser vi tomtene fra et
kaldrøstingsanelgg. Smeltehytta, der malmen fra Bersfjellet ble smeltet, var i drift frem til 1692.
Tekst og foto: Hans B. Krogh
Schmiderknegtnavnet forsvant, og ættlingene tok navnet Feragen. I dag er den slekta spredt rund i hele landet.
En av disse som ble kjent var Andreas Martinus Feragen, født i 1818. Han var lærer og degn, eller kirkesanger i Holt ved Tvedestrand i 65 år. Hans bolig heter i dag degnboligen, og gammelskolen kalles Feragen skole. Andreas Martinus skrev mange lærebøker, blant annet den mest brukte regneboka for allmueskolen. Han ble landskjent som lærer og fikk æresbetegnelsen "Skolemestrenes konge". A. M. Feragen mottok både St. Olavs- og Borgerdådsmedaljen.
Karlsgården
Det navnet fikk gården i 1884 da Anders Karlsen Sundt kjøpte gården. Det er hans etterkommere som i dag driver eiendommen.
Da Anders Karlsen kjøpte gården, kom også musikken og dansen til gårds. Sønnen til Anders, Litj-Kalsen tok seg kone fra spellmannsslekt, Gjertrud Feragen fra Stor-Monsgården. Det var mye kontakt mellom Karlsgården og Vintervollen, blant annet Anna og Peder Nyhus.
Etter dette har det hele tiden vært et rikt spellmansliv på gården. I dag er det Arnfinn Sundt som eier stedet.
Restaurering
Arnfinn har startet restaureringen av Karlsgården. Den eldste bygningen, våningshuset, ble dessverre revet på 60-tallet. Det antas at den nordre delen av våninga var av tømmer fra 1661.
Dagens våningshus, der halvparten er det gamle eldhuset ble da våningshus. Dette ble restauret i 1994 -95, og brukes i dag til utleie. Arnfinn har bare rosende ord om snekkeren, Inge Gotland, som hovedansvarlig for det prosjektet.
Så sto fjøskassen for tur. Arnfinn trodde at tømmeret i røstveggen kunne brukes på nytt, men det ble en helt ny fjøskasse som i dag er kommet på plass, selv om mye arbeid gjenstår.
Når fjøset er ferdig, står stallen for tur, før Arnfinn går løs på siste oppgaven, høyløa.
Økonomisk støtte
Arnfinn Sundt roser landbrukskontoret for de midler han har fått gjennom Smil-prosjektet. Det blir oftest en for hard økonomisk belastning å gjennomføre store restaureringsarbeider uten offentlig bistand.
Når vi da kan informere Sundt om at han også er innvilget et tilskudd fra Norsk Kulturminnefond for restaureringen av stallen, kommer smilet enda tydeligere frem. Med dette er Karlsgården det første prosjektet innen Røros som får et slikt tilskudd.
Når en her ser hvilke verdier som blir ivaretatt bør det være en selvfølge at det kommer inn bidrag utenfra. Enn så langt har det til fredede bygninger vært delt ut alt for små midler, noe dagens regjering har planer om å endre på.
Ved å se på den innsatsen Arnfinn Sundt har lagt ned, og hans videre fremdrift av vedlikeholdet, er det klart at det å ta vare på historien bør honoreres.
